Bedømmelseskomité
Professor Marco Colonna, Department of Pathology and Immunology, Washington University School of Medicine, USA
Professor Kjetil Taskén, Bioteknologisenteret, Universitetet i Oslo
Professor Erik Dissen, Avdeling for anatomi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Anne Spurkland, Avdeling for anatomi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Veileder: Seniorforsker Johanna Olweus, Immunologisk institutt, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet, Universitetet i Oslo, og overlege Frode L. Jahnsen, Avdeling for patologi, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF
Sammendrag
Infeksjon med herpesviruset cytomegalovirus er livslang og ufarlig for de fleste av oss, men kan være livstruende for pasienter som får immundempende behandling. Farmasøyt Espen Østhagen Kvale og medarbeidere har funnet frem til en liten gruppe celler i blodet som beskytter mot viruset. Cellene kalles dendritiske celler, og utgjør ca 1% av hvite blodlegemer. Resultatene i Kvales doktorgradsavhandling viser at dendritiske celler produserer store mengder av det antivirale proteinet interferon når de kommer i kontakt med cytomegalovirus. Cellene aktiverer også andre deler av immunapparatet som er nødvendige for å drepe viruset. Man fant at pasienter som får immundempende behandling har lavt antall dendritiske celler i blodet. Dette kan være en viktig grunn til at transplanterte pasienter er så utsatte for infeksjon. Resultatene gir grunnlag for å finne behandling som øker produksjonen eller begrenser reduksjonen av dendritiske celler. Et uventet og spennende funn i avhandlingen var at dendritiske celler ser ut til å kunne endre på vår immunologiske hukommelse. Som oftest er denne hukommelsen en fordel fordi den gir oss rask og effektiv beskyttelse mot infeksjoner vi har vært utsatt for tidligere. Problemene oppstår når immunapparatet retter seg mot kroppens egne celler eller allergi-fremkallende stoffer som pollen. I avhandlingen viser Kvale at immunsystemets reaksjonsmønster kan endres ved å manipulere de dendritiske cellene. Såkalt immunmodulerende behandling kan tenkes brukt ved allergi og autoimmune sykdommer.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Olav Skaali.