Disputas: Ellen Kvestad

Cand.med. Ellen Kvestad ved Fakultetsdivisjon Akershus universitetssykehus vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): "Respiratory Tract Infections: Genetic and Environmental Factors"

Bedømmelseskomité

Førsteamanuensis Maroeska M. Rovers, Julius Center for Health Sciences and Primary Care, University Medical Center, Utrecht, Nederland.
Førsteamanuensis Preben Homøe, HovedOrtoCentret, Rigshospitalet, København, Danmark.
Professor Morten Lindbæk, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo.

Leder av disputas:  Professor II Michael Bjørn Russell, nevrologisk avdeling, Akershus universitetssykehus.

Veileder:  Professor Kari Jorunn Kværner, Øre-nese-hals avdelingen, Akershus universitetssykehus

Sammendrag

Luftveisinfeksjoner: arv og miljø:
Luftveisinfeksjoner som ørebetennelse og halsbetennelse går i arv. Det er genene og ikke miljøfaktorer som i størst grad avgjør risikoen for å pådra seg slik sykdom. Dette går frem av avhandlingen Respiratory tract infections: genetic and environmental factors hvor lege og forsker Ellen Kvestad og medarbeidere har undersøkt årsaker til luftveisinfeksjoner. Spørreskjemadata fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt med informasjon og forekomst av luftveisinfeksjoner fra til sammen 9479 tvillinger født i perioden 1967-1979 ligger til grunn for undersøkelsen. Ved å sammenlikne sykdomsforekomsten hos eneggede og toeggede tvillingpar kan den relative betydningen av gener og miljø for utviklingen av sykdom beregnes. Det viser seg at både ørebetennelse og halsbetennelse oftere rammer begge tvillingene i et par hos eneggede tvillinger, som har identisk genmateriale, enn hos toeggede tvillinger som har i gjennomsnitt halvparten av genene felles. Viktigheten av genetiske faktorer for utviklingen av ørebetennelse er kjent fra før, men en genetisk disposisjon for halsbetennelse har ikke vært beskrevet tidligere. Undersøkelsen har ikke mulighet til å si noe om hvilke gener som gjør noen mer disponert for sykdom. Videre forskning trengs for å finne ut hvilke gener som gis sykdomsdisposisjonen. Kunnskap om årsaker til sykdom er viktig for å kunne utvikle bedre diagnostikk og behandling, og mulighet for å forebygge sykdom.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Siri Fjeld.

Publisert 2. apr. 2007 12:50 - Sist endret 30. aug. 2007 13:36