Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor dr.med. Michael Kjær, Sports medicine Research Center, Bispebjerg Hospital, København, Danmark
2. opponent : Professor med.dr. Håkan Alfredson, Idrottsmedisinsk enhet, Umeå universitet, Sverige
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor dr.philos. Inger Holm, Seksjon for helsefag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor dr.med. Johan K Stanghelle, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor dr.med. Roald Bahr (hovedveileder), Norges Idrettshøgskole, Oslo
Sammendrag
TITTEL: Om årsaker til hopperkne
Blant norske mannlige toppidrettsutøvere er hopperkne et omfattende problem som affiserer 40-50 prosent av utøverne i volleyball og basketball. Problemet er mindre uttalt blant kvinnelige utøvere. Symptomvarigheten er i gjennomsnitt 32 måneder, hvilket gjør dette til en av de vanligste medisinske årsakene til fravær fra trening og konkurranse. Volleyballspillere med hopperkne presterer bedre ved hopptester sammenlignet med friske utøvere. Det er svært uvanlig at pasienter med belastningsskader presterer bedre enn friske, spesielt i testsituasjoner som ligger nær opp til de bevegelser og belastninger som man antar er årsaken til belastningsskaden.
Som en del av doktorgradsarbeidet ble også sensitiviteten og spesifisiteten undersøkt av ultralydundersøkelse av senen hos pasienter med hopperkne sammenlignet med friske. Det viste seg at ultralydundersøkelse hadde relativt liten verdi som diagnostisk hjelpemiddel hos pasienter med mild form for hopperkne.
Vevsprøver fra pasienter operert for hopperkne ble sammenlignet med vevsprøver fra friske kontrollpersoner blant annet for å undersøke hvordan man føler smerter i syke sener siden det ikke er betennelsesforandringer i disse senene. Det ble da påvist økt mengde smerteførende nervefibre samt redusert mengde av nervefibre som hindrer smerteopplevelse i den syke delen av senen. I de samme vevsprøvene ble det påvist økt antall seneceller som gjennomgikk programmert celledød (såkalt apoptose) i den syke delen av senen. Dette kan være et uttrykk for at cellene aktiverer sin egen dødsprosess som et resultat av spesifikk mekanisk overbelastning. Denne forståelsen kan åpne muligheter for å forebygge og behandle kroniske belastningsskader i sener.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Ivar Alver .