Bedømmelseskomité
Professor Dirkje Sjoukje Postma, Dept. of Pulmonology, University Medical Center Groningen
Overlege Knut Øymar, Barneavdelingen, Stavanger universitetssjukehus
Professor Johny Kongerud, Lungemedisinsk avdeling, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Jens Petter Berg, Fakultetsdivisjon Aker universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Veileder: Førsteamanuensis Karin C. Lødrup Carlsen, Barnesenteret, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Astma inflammasjon og genetikk
I dette arbeidet viser vi hvordan forskjellige genetiske disposisjoner er assosiert med spesifikke former for astma og allergi hos barn. Forhåpningen er et denne type genetisk kunnskap kan bidra til en bedre forståelse av astma biologi, samt anvendes til å klassifisere, og derved bedre behandling og symptom kontroll, hos den individuelle astma pasient.
Bakgrunnen for studien er at forekomsten av astma øker i de fleste vestlige land og at astma nå er den hyppigste årsak til sykehusinnleggelser hos barn. På tross av betydelig kunnskap om astma patologi, er den grunnleggende årsaken til utviklingen uavklart. Man vet at astma er en inflammatorisk lungesykdom hvor både miljø og arv er av betydning. I dette arbeidet ønsker vi å bidra til økt kunnskap om arvelighet ved astma. Vi har valgt å fokusere på astma inflammasjon, og har undersøkt hvorvidt gener involvert i inflammasjonsresponsen kan være assosiert med utvikling av astma eller allergi hos barn. Vi har undersøkt variasjon i genene til proteiner som inngår i T-celle aktivering (HLA gruppe II og CTLA-4) og differensiering (T-bet), samt gener som koder for effektor proteiner i inflammasjonsresponsen (TNFα og ECP).
Ved genetiske assosiasjonsanalyser fant vi at de forskjellige gen variantene var assosiert med spesifikke former for astma - TNFα genet med nonallergisk astma, T-bet genet med allergisk astma, HLA klasse II genene med spesifikke allergier (bjørk, burot og katt), CTLA-4-genet med atopisk astma (astma med forhøyet IgE), og ECP-genet med generell astma og ECP nivåer. Dette antyder at forskjellige former for astma til dels kan ha sin egen genetiske disposisjon. Klassifikasjon av astma basert på økt kunnskap om genetikk og immunologi vil videre kunne ha betydning for forståelsen av arv-miljø samspillet i utviklingen av astma, samt for hvordan man kan forebygge og behandle tilstanden hos den individuelle astma pasient.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Ivar Alver.