Disputas: Kirsten Kilvik Viktil

Cand. pharm. Kirsten Kilvik Viktil ved Fakultetsdivisjon Rikshospitalet vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): ”Drug-related problems in hospitalized patients: A major challenge in current medicine”

Bedømmelseskomité

Professor Jesper Hallas, Odense universitetshospital, Danmark
Forskningssjef Anne Gerd Granås, Institutt for apotekforskning, Universitetet i Bergen
Professor Torgeir Bruun Wyller, Geriatrisk avdeling, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus

Leder av disputas:  Professor Egil Haug, Hormonlaboratoriet, Fakultetsdivisjon Aker universitetssykehus

Veileder:  Professor Åsmund Reikvam, Institutt for farmakoterapi, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet, UiO

Sammendrag

Det er viktig å ha fokus på legemiddelrelaterte problemer (LRP) når pasientens legemiddelbehandling skal følges opp. Forebyggende tiltak kan da settes inn før uønskede effekter opptrer. I doktorgradsarbeidet ”Drug-related problems in hospitalized patients – a major challenge in current medicine” har cand.pharm Kirsten K Viktil vist at kliniske farmasøyter spiller en viktig rolle i å avdekke, løse og forebygge LRP hos pasienter i sykehus. Blant 827 pasienter ved ulike avdelinger ved fem sykehus i Norge, ble det avdekket at ca 80 % av pasientene hadde minst ett LRP. Hyppighet av LRP varierte lite mellom avdelingene, derimot varierte type LRP betydelig. Vanligste typer LRP var ikke-optimal dose, ikke-optimalt legemiddel og behov for monitorering (måling) av legemiddelbehandling, f.eks. blodprøver. Et tilfeldig utvalg av pasientene ble intervjuet av kliniske farmasøyter. Intervjuene avdekket et høyt antall LRP som ikke ble påvist ved vanlig prosedyre. Kliniske farmasøyters funn av LRP og forslag til løsning ble gjennomgående akseptert av lege og fulgt opp med tiltak. Begrepet polyfarmasi, vanligvis definert som bruk av 5 eller flere legemidler, forbindes med noe negativt. I avhandlingen ble nytten av å bruke denne definisjonen undersøkt; det ble funnet en tilnærmet lineær sammenheng mellom forekomst av LRP og antall medikamenter. Dette betyr at å sette en konkret grense på antall (fem) legemidler for å definere polyfarmasi – underforstått at ved denne grensen øker risiko for LRP – er lite hensiktsmessig i klinisk praksis. Omfanget av polyfarmasi, i tråd med den klassiske definisjonen, ble studert blant pasienter med leddgikt innlagt ved revmatologiske avdelinger ved ni norske sykehus. Selv om to tredjedeler av pasientene brukte 5 eller flere legemidler, var det likevel mange som manglet legemidler de etter retningslinjer burde ha, f.eks. for å forebygge osteoporose. For å best mulig utnytte den gevinsten legemidler kan gi, er det helt nødvendig å ha systemer for å redusere LRP.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Olav Skaali.

Publisert 18. apr. 2007 12:28 - Sist endret 14. jan. 2009 11:07