Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Dan Holmberg, Institutionen för medicinsk biovetenskap, Medicinsk och klinisk genetik, Umeå Universitet
2. opponent: Professor Vessela Kristensen, Epi-Gen, Akershus universitetssykehus
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Lars Mørkrid, Institutt for klinisk biokjemi, Rikshospitalet
Leder av disputas: Professor Jens Kjeldsen-Kragh, Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin, Ullevål universitetssykehus
Veileder: Professor Ludvig M. Sollid, Immunologisk institutt, Rikshospitalet
Sammendrag
Kartlegging av gener som disponerer for cøliaki
Den eneste behandlingsformen for cøliaki er i dag et liv på glutenfri diet. Ved å kartlegge gener som disponerer for cøliaki har vi hatt som målsetning, ikke bare å forstå sykdomsmekanismene bedre, men at bedre kunnskap om den underliggende genetikken skal kunne lede opp til alternative behandlingsformer.
Cirka 1% av den norske befolkningen lider av cøliaki. Cøliaki er en betennelsestilstand som rammer den øvre delen av tynntarmen og skyldes at kroppens immunforsvar angriper og starter en betennelsesreaksjon mot glutenproteiner fra hvete (og lignende proteiner i bygg og rug). Karakteristisk for denne tilstanden er at tarmtottene brytes ned og ødelegges av betennelsesreaksjonen mot glutenproteinene. Om man derimot fjerner glutenproteinene fra kostholdet vil slimhinnen i tarmen restitueres og gå tilbake til sin normale morfologi. Glutenfri diet er derfor den eneste behandlingsformen for cøliaki i dag.
Sykdommen er kompleks og både miljøfaktorer og gener antas å spille inn. Selv om gluten er miljøfaktoren som starter det hele så er cøliaki utvilsomt en arvelig sykdom. Dette ser vi blant annet ved at så mange som 10% av cøliakipasientene har nære slektninger med cøliaki og hos eneggede tvillinger med sykdommen så vil cøliaki opptre hos begge i 70% av tilfellene. At cøliaki er sterkt assosiert med genene HLA-DQ2 og HLA-DQ8 har vært kjent lenge (90-95% av cøliakipasientene bærer disse genvariantene). Det største genetiske bidraget er likevel antatt å komme fra andre ikke-HLA gener. I behandlingsøyemed vil det derfor være svært interessant å undersøke slike ikke-HLA gener og det er derfor vi i dette prosjektet har forsøkt å kartlegge slike gener. Vi har sterke holdepunkter for at det finnes ett eller flere cøliaki-gener på kromosom 5. Etter å ha kartlagt det aktuelle området konkluderer vi med at bildet er mer komplekst enn tidligere antatt, og at videre arbeide er nødvendig for å skaffe sterke nok bevis for om det finnes ett eller flere disponerende gener i denne regionen.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.