Bedømmelseskomité
1. opponent: Docent Jonas Wadström, Institutionen för kirurgiska vetenskaper, Akademiska sjukhuset, Uppsala, Sverige
2. opponent: Professor Bjørn Guldvog, Sosial- og helsedirektoratet, Oslo
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Grete Botten, Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Odd Geiran, Thoraxkirurgisk avdeling, Fakultetsdivisjonen Rikshospitalet, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Erik Fosse, Intervensjonssenteret, Fakultetsdivisjonen Rikshospitalet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Pasienterfaringer hos levende giver etter uttak av nyre ved nyretransplantasjon
Det utføres årlig over 200 nyretransplantasjoner i Norge, alle ved Rikshospitalet HF. Omlag 40 % utføres med nyre fra levende giver. Sykepleier og forsker Marit Helen Andersen og hennes medarbeidere har studert ulike aspekter ved uttak av nyre ved nyredonasjon, med hovedvekt på pasienterfaringer. I den første delen av arbeidet ble laparoskopisk (”kikkhulls”) kirurgi sammenlignet med standard åpen kirurgi med kliniske og pasientrapporterte mål, hvor loddtrekning fordelte halvparten til hver operasjonsmetode. Pasientene ble fulgt opp 1, 6 og 12 måneder etter inngrepet med spørsmål om helse og livskvalitet. I den andre delen av arbeidet ble 12 pasienter dybdeintervjuet ved en uke og ved et år etter inngrepet for å få en bedre forståelse av den unike pasientopplevelsen.
Resultatene fra den sammenlignende studien viste at pasientene i begge grupper opplevde redusert helse og livskvalitet den første tiden etter inngrepet, men at pasientene i det vesentlige var tilbake i normal form et år etter operasjonen. Videre syntes åpen kirurgi å være best når det gjaldt pasientsikkerhet og kirurgiske komplikasjoner. Imidlertid ga et ukomplisert laparoskopisk inngrep fordeler i form av mindre smerter og kortere rekonvalesensperiode. Dybdeintervjuene viste at selv om informantene var glade for å ha gitt nyre, kunne dette være en sammensatt og kompleks erfaring for noen: på den ene siden glede over å ha hjulpet et annet menneske, på den andre siden ubehag knyttet til det å gå gjennom operasjon. Ingen angret på at de ga nyre, selv om et mislykket transplantasjonsresultat påvirket opplevelsene i negativ retning. Kombinasjonen av kunnskap fra ulike forskningsmetoder er med å sikre at bredden og detaljene i pasienterfaringene blir synlige. Pasienterfaringer er en viktig kunnskapskilde med tanke på å påvirke hva helsepersonell prioriterer å rette oppmerksomheten mot, og måten helsehjelp gis på. I dette tilfellet har studiene ført til bedre beslutningsgrunnlag i valg av behandlingsmetode ved klinikken, og forbedret informasjon til pasientene
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.