Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Åke Borg, Avdeling for onkologi, Universitet i Lund, Sverige
2. opponent: Professor Lars A. Akslen, Avdeling for patologi, Gades Institutt, Universitetet i Bergen
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Torill Sauer, Patologisk anatomisk avdeling, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Jan Mæhlen, Patologisk anatomisk avdeling, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Anne-Lise Børresen-Dale
Sammendrag
Betydningen av DNA-forandringer i brystkreftsvulster, og hvilke rolle det omliggende vev har for sykdommens utvikling og spredning.
Brystkreft er en sykdom som ble beskrevet for mer enn 5 000 år siden i egyptisk medisinsk historie.
I de siste 50 årene har sykdommens forekomst økt og rammer i dag ca 1 av 10 kvinner i løpet av livet.
I denne avhandlingen er DNA forandringer i brystkreftsvulster studert ved hjelp av mikromatrise teknologi, og spesifikke genområder med kopitall-forandringer knyttet til de mest aggressive svulstene ble identifisert. Et av disse genområdene innholder genet CAMK1D som koder for en calsium avhengig protein kinase, et protein som tidligere ikke har vært knyttet til kreftprosessen. Funksjonelle studier for å undersøke om flere genkopier av dette spesielle genet har betydning for kreftprosessen ble utført. Brystkreftceller med flere kopier av CAMK1D mistet sin evne til å vandre og spre seg når genet ble inaktivert ved såkalt siRNA teknologi. Overuttrykk av genet fikk normale brystceller til å vandre og innvadere omliggende vev, noe som er av betydning for en kreftcelles evne til å spre seg. Svulster er omgitt av en extracellulær matriks (stroma) som må brytes ned for at kreftceller skal ha muligheter for å innvadere omliggende vev og metastasere.
I denne avhandlingen ble også gen-uttrykk som er spesifikke for stroma studert, og det viste seg at dette omliggende vevet ikke er ”normalt”, men har skrudd på og av bestemte gener i forhold til de kreftceller de støtter opp om. Forskjellige svulster viste seg å ha forskjellige stromakomponenter skrudd av eller på, og dette er knyttet til overlevelse hos pasienten. Kommunikasjonen mellom stroma og kreftceller viser seg derfor å ha stor betydning for kreftcellers aggressivitet, og deres evne til å vandre og respondere på terapi.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Siri Fjeld.