Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor dr.med. Hugo A. Jørgensen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Bergen
2. opponent: Professor dr.med. Serena Tonstad, Institutt for medisinske basalfag, UiO
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor dr.med. Egil Martinsen, Institutt for psykiatri, UiO
Leder av disputas: Professor dr.med. Berit Grøholt, Institutt for psykiatri, Universitetet i Oslo
Veileder: Hovedveileder: Professor dr.med. Ole Andreas Andreassen, Seksjon for voksenpsykiatri, Institutt for psykiatri. Biveileder: Professor dr.med. Stein E. Ilner Opjordsmoen, Seksjon for voksenpsykiatri, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Sammendrag: Psykisk syke har fordoblet risiko for hjerte-karsykdom
Mennesker med alvorlig psykisk lidelse har betydelig høyere risiko for hjerte-kar sykdom enn befolkningen forøvrig. Dette gjelder spesielt de unge pasientene og er sannsynligvis den viktigste årsaken til at psykisk syke har kortere forventet levealder enn resten av befolkningen.
Psykiater Astrid B. Birkenæs har, i sin avhandling Cardiovascular risk factors in patients with severe mental illness, undersøkt forekomsten av kjente risikofaktorer for hjerte-karsykdom hos over 400 pasienter med diagnosene schizofreni eller bipolar lidelse og sammenlignet disse med normalbefolkningen. Det viste seg at både røyking, fedme, høyt blodtrykk, høyt blodsukker og forstyrrelser i lipidstoffskiftet var dobbelt så vanlig i pasientgruppen. Funnene samsvarer godt med hva man har funnet i andre land, og gir grunnlag for alvorlig bekymring, særlig fordi dødeligheten av hjerte-karsykdom har vist en klar nedgang i befolkningen for øvrig, mens dette ikke har vært tilfelle for de psykisk syke. Årsakene er sammensatte. Den økte risikoen for hjerte-karsykdom som doktorgradsarbeidet viser, er vanligvis forbundet med uheldig livsstil. Dessuten er pasienter med alvorlig sinnslidelse ofte avhengig av medisiner for sin sykdom, og noen av disse kan gi bivirkninger i form av økt appetitt, diabetes og forstyrret sammensetning av kroppens fettstoffer. Kvinner ser ut til å være spesielt utsatt, noe som kan skyldes hormonelle mekanismer.
Psykisk syke er i utgangspunktet en sårbar gruppe, og det bør være en prioritert oppgave å sørge for at de får nødvendig helsehjelp ut ifra sine forutsetninger og spesielle behov. Forebygging og behandling av fysisk sykdom ser i dag ut til å være et forsømt område innen deler av det psykiske helsevern. Her er det behov for forbedringer, blant annet i form av gode retningslinjer og bedre integrering av somatiske og psykiatriske tjenester.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Ivar Alver .