Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor dr.med. Øyvind Ellingsen, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim
2. opponent: Førsteamanuensis dr.philos. Heidi Brurok, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor dr.med. Jan Peder Amlie, Med pol Fakultetsdivisjon Rikshospitalet, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor dr.med. Sverre Erik Kjeldsen, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor dr.med. Ole M Sejersted, Institutt for eksperimentell medisinsk forskning, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Årsaker til endret kontraktilitet i sviktende rottehjerter
I en eksperimentell modell for hjertesvikt i rotter fant vi at hjertefunksjonen var sterkt redusert; blodtrykket var lavere og trykkutviklingen i venstre hjertekammer langsommere enn i friske rotter. I isolerte hjerteceller derimot var kontraksjonene større men langsommere i hjerteceller fra rotter med hjertesvikt enn i celler fra friske dyr. Vi fant at mens størrelsen på kontraksjonene ble formet av de eksperimentelle betingelsene, var hastigheten på kontraksjonen delvis uavhengig av størrelsen og må derfor være regulert via andre mekanismer.
Hjertesvikt etter et infarkt skyldes at den gjenværende friske delen av hjertet trekker seg dårlig sammen. In vivo bestemmes hjertets kontraksjon av mekaniske (”preload” og ”afterload”), strukturelle og hormonelle faktorer. Disse faktorene er ikke tilstede når vi bruker isolerte hjerteceller og de enkelte elementene i kontraksjonssyklusen kan studeres. Mens resultatene i forskningslitteraturen entydig viser at et sviktende hjerte har dårlig kontraksjon, er det stor variasjon når det gjelder isolerte hjerteceller fra slike hjerter.
Ved hjelp av EKG, ekkokardiografi og trykkmålinger i venstre hjertekammer fant vi at hjertefunksjonen var kompromittert i rotter med hjertesvikt – kontraksjonene var både dårligere og langsommere. I isolerte hjerteceller har vi undersøkt koblingen mellom elektrisk aktivering og kontraksjon (EK-koblingen). EK-koblingen omfatter en kjede av reaksjoner fra den elektriske pulsen (aksjonspotensialet) når fram til hjertecellens membran og til cellen forkorter seg (kontraherer). Formen på aksjonspotensialet påvirker hvordan cellen kontraherer og vi fant at forskjeller i formen på aksjonspotensialet mellom friske hjerteceller og sviktceller var den viktigste årsaken til større kontraksjoner i sviktceller. Størrelsen på kontraksjonen var også lett påvirkelig av forsøksbetingelsene. Vi fant imidlertid at kontraksjonen alltid var langsommere og ikke avhengig av formen på aksjonspotensialet i hjerteceller fra rotter med hjertesvikt i forhold til friske hjerteceller slik som i det intakte hjertet. En viktig årsak til hjertesvikt er derfor langsom sammentrekning av hjertet.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Ivar Alver .