Bedømmelseskomité
Professor Heine Høi Hansen, Rikshopitalet, København
Overlege dr.med. Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet, Divisjon Gjøvik
Professor Odd Geiran, Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet
Leder av disputas: Professor Øyvind Bruland, Det norske radiumhospital
Veileder: Professor Steinar Aamdal, Det norske radiumhospital
Sammendrag
Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv både hos menn og kvinner i Norge. Overlege Paal Fr Brunsvig ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet har i sin doktorgrad undersøkt nye metoder for utredning og behandling av pasienter med ikke-småcellet lungekreft. Den første artikkelen beskriver hvordan man benytter kombinasjon av strålebehandling og cellegiften docetaxel for å øke effekten av strålebehandlingen. I første del av studien ble docetaxel gitt i økende dose for å undersøke hvilken dose som var best. Øsofagitt, betennelse i spiserøret, viste seg å være den viktigste bivirkningen og bestemmende for valg av docetaxel dosen. Deretter ble 30 pasienter med inoperabel lungekreft behandlet med docetaxel og strålebehandling i kombinasjon. Resultatene viste at etter mer enn 5 år var 5 av pasientene i live og er trolig helbredet for sin kreftsykdom. Den andre artikkelen viser hvordan docetaxel omsettes i kroppen. Studien finner store forskjeller i den mengden cellegift man måler i blodet hos ulike pasienter. Docetaxel er i stor grad bundet til proteiner, og variasjoner i et akutt fase protein, α-1 glykoprotein som binder docetaxel, påvirker omsetningen og virkningen av docetaxel. I den tredje artikkelen ble 26 pasienter med lungekreft behandlet med en ny vaksine, telomerase-peptid vaksine, som er utviklet på Radiumhospitalet. Resultatene viser at av de 14 pasientene som gjennomførte hele behandlingen, oppnådde 7 stabilisering av sykdommen og 1 pasient er uten tegn til sykdom etter over 5 år. Behandlingen ga lite bivirkninger. Hovedårsaken til at kreftpasienter dør av sin sykdom er spredning av kreftcellene til andre organer som lymfekjertler, lever, hjerne og lunger. I den fjerde artikkelen ble nesten 200 pasienter undersøkt for å se om spredning av kreftceller til benmargen hadde betydning for den enkelte pasients prognose. Studien konkluderte med at ulikt for andre kreftformer, har slike mikrometastaser i benmargen ingen sikker prognostisk betydning. En mulig forklaring kan være at de fleste pasientene i denne studien hadde så langtkommet sykdom slik at spredning til benmargen ble av liten betydning.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Marianne Baksjøberg.