Disputas: Bernt Johan Due-Tønnesen

Cand.med. Bernt Johan Due-Tønnesen ved Fakultetsdivisjon Rikshospitalet vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Tumours of the posterior fossa in children

Bedømmelseskomité

Professor Bertil Romner, Neurokirurgisk avdeling, Rigshospitalet i København
Professor Morten Lund-Johansen, Nevrokirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus
Professor John Anker Zwart, Nevrologisk avdeling, Fakultetsdivisjon Ullevål Universitetssykehus

Leder av disputas:  Professor Iver A. Langmoen, Kirurgisk klinikk, Ullevål universitetssykehus

Veileder:  Professor Eirik Helseth, Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet

Sammendrag

Hvordan går det med barn som er operert for svulst på lillehjernen?
”Særlig har de aller minste barna som er strålebehandlet for svulst på lillehjernen utviklet alvorlige bivirkninger som er hemmende for livsutfoldelsen, og prisen for overlevelse må oppfattes som svært høy.”
”Barn som ikke har hatt behov for strålebehandling for svulst på lillehjernen har imidlertid få plager og de fleste lever sine liv fullt ut”
Dette er noen av funnene til nevrokirurg og seksjonsoverlege Bernt J. Due-Tønnessen og medarbeidere i dokteravhandlingen ”Posterior fossa Tumours in children”. Den beskriver overlevelse og livskvalitet hos barn operert for lillehjernesvulst ved Rikshospitalets Nevrokirurgiske avdeling fra 1960 tallet og frem til i dag.
Det er en kjensgjerning at kreftbehandling kan gi bivirkninger og at ikke bare overlevelse er viktig, men også funksjonsnivå og livskvalitet. Svulst på lillehjernen hos barn er en alvorlig og livstruende tilstand. Avanserte operasjoner med eller uten tillegg av stråle- og cellegift -behandling har gitt flere leveår, og for flertallet også helbredelse. Disse svulstene kan grovt deles inn i to hovedformer, en som utvikler seg i og rundt lillehjernen og vanligvis ikke sprer seg (astrocytom), og en form som sprer seg til andre områder av hjerne og ryggmarg(medulloblastom).
I den første gruppen (110 pasienter) var nesten alle i live(85 %), og plagene var beskjedne. I den andre gruppen (111 pasienter)som hadde gjennomgått stråle og cellegiftsbehandling i tillegg til operasjon var plager og bivirkninger omvendt proporsjonale med alder på behandlingstidspunket. Bivirkningene var verre jo yngre pasienten var og utviklet seg i mange år etter at behandling var avsluttet.
Hos de aller yngste barna som fikk strålebehandling var psykisk utviklingshemming, vekstforstyrrelser og etter hvert utvikling av nye kreftsvulster utenfor hjerne og ryggmarg de mest alvorlige. Litt over halvparten av disse pasientene var i live 5 år etter sykdommen.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.

Publisert 21. feb. 2008 15:13 - Sist endret 22. feb. 2008 10:36