Bedømmelseskomité
1.opponent: Professor Philip G. Conaghan, Academic Unit of Musculoskeletal Disease, University of Leeds, UK
2.opponent: Professor dr.med. Johan G. Brun, Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen
3.medlem av bedømmelseskomiteen: Professor dr.med. Ellen-Cecilie Treu Røe, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor dr.med. Erik Schrumpf, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet, Universitetet i Oslo
Veileder: Hovedveileder: Professor Tore K. Kvien, Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmets sykehus, Oslo
Sammendrag
TITTEL: "Magnetisk resonanstomografi ved leddgikt"
Magnetisk resonanstomografi, eller bare MR, er en teknikk som kan gi tynne snittbilder av en hvilken som helst del av kroppen i et hvilket som helst plan. MR ble i 1987 oppfattet av Lønning-utvalget som etterspurt, men unødvendig - og uten klart dokumentert nytteverdi. De seneste årene har imidlertid MR utviklet seg til å bli et uunnværlig diagnostisk redskap ved en lang rekke sykdommer. Lege og forsker Espen A. Haavardsholm har i sin doktoravhandling "Magnetic Resonance Imaging in Rheumatoid Arthritis" utviklet og validert MR-metoder for å vurdere sykdomsaktivitet og prognose ved leddgikt (revmatoid artritt).
Behandling med nye, biologiske legemidler har endret sykdomsforløpet dramatisk og gitt bedre livskvalitet og færre komplikasjoner for mange pasienter med leddgikt de siste 6 - 8 år. Haavardsholm har undersøkt bruk av MR for å vurdere effekten av disse legemidlene. I en studie av 36 pasienter som fikk slik behandling viste Haavardsholm at MR er et svært sensitivt verktøy, og bedre enn eksisterende metoder, for å vurdere effekten av behandling.
I en annen studie av 84 pasienter med leddgikt av under et års varighet påviste Haavardsholm og hans medarbeidere at benmargsødem på MR-bilder er en viktig prognostisk markør i forhold til utvikling av bendestruksjoner et år senere. Det er viktig å bedømme prognostiske markører på et så tidlig tidspunkt som mulig for å kunne iverksette behandling som hindrer utvikling av leddestruksjoner og alvorlige komplikasjoner.
Haavardsholm konkluderer med at nye MR-metoder utviklet for å vurdere sykdomsaktivitet ved leddgikt er pålitelige (valide) og sensitive for endring, samtidlig som de gir nyttig prognostisk informasjon. Dette vil på sikt kunne føre til bedre oppfølgning av pasienter med leddgikt, noe som igjen er en forutsetning for gode behandlingsresultater.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Ivar Alver.