Bedømmelseskomité
1. opponent: Docent MD PhD Ingemar Petersson, Lund University Hospital, Sverige
2. opponent: Professor dr.polit. Berit Rokne Hanestad, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor dr.med. Johan Kvalvik Stanghelle, Sunnaas sykehus HF, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor dr.med. Ellen-Cecilie Treu Røe, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Veileder: Hovedveileder: Seniorforsker dr.philos. Kåre Birger Hagen, Diakonhjemmets sykehus, Oslo. Biveileder: Seksjonsoverlege dr.med. Till Uhlig, Diakonhjemmets sykehus, Oslo. Kontaktveileder: Professor dr.med. Tore K. Kvien, Revmatologisk avdeling Diakonhjemmet sykehus
Sammendrag
TITTEL: Pasientenes perspektiv på måling av helsestatus ved leddgikt.
Pasientperspektivet: Leddgikt er en kronisk sykdom med betennelse og ødeleggelse i brusk og bein som kan føre til svekket funksjon og plagsomme symptomer. I sin avhandling har sykepleier og forsker Turid Heiberg undersøkt hva som er viktigst for pasienter med leddgikt i forhold til forbedring i egen helse og måling av helsestatus.
Hva som er viktig for pasienter kan avvike fra hva som er plagsomt: Smerte var svaret, da pasientene ble spurt om hvilke plager de syntes det var viktigst å forbedre. Selv hos pasienter med laveste (kvartil) smertenivå, hadde ca halvparten fortsatt høyest prioritet for forbedring i smerte. Fra 1994 til 2001 ble pasientenes smertenivå lavere, men prioritet for forbedring i smerte var uendret. Funnene kan tyde på at vi kan få andre og utfyllende svar når vi spør pasientene om hva som er viktig for dem, i forhold til når vi spør om hvordan de har det.
Effektivt: Våre resultater har vist at datateknologi gir en mulighet for tett oppfølging av sykdomsutvikling. Utgangspunktet var at mange av pasientene ønsker å følge sykdomsutviklingen sin mht variasjon i plager og symptomer. De har skrevet dagbøker. Datateknologi kan effektivisere og forenkle daglig oppfølging av helsestatus til nytte også for kliniske beslutninger og forskning.
Akseptabel helsetilstand: Pasienter som oppga at de hadde en akseptabel helsetilstand, befant seg på et nivå av betennelsesaktivitet der behandling anbefales. Dersom spørsmål om ”akseptabel helsetilstand” tolkes som at pasientene har det bra, kan dette i verste fall føre til at behandlingstrengende pasienter kan forbli ubehandlet. Dette er særdeles uheldig for pasienter med leddgikt, ettersom nyere forskning har vist at tidlig og aggressiv behandling begrenser sykdomsutviklingen.
Implikasjoner: Å ta utgangspunkt i pasientenes prioriterte ønsker og syn på måling av helsestatus, kan fremme kvalitet og effektivitet i oppfølgingen av pasientene.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Ivar Alver .