Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor dr.med. Maja-Lisa Løchen, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø
2. opponent: Førsteamanuensis dr.philos. Kirsten Bjørklund Holven, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor dr.med. Theis Tønnessen, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor dr.med. Sverre Erik Kjeldsen, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Veileder: Hovedveileder: Avdelingsoverlege dr.med. Tor Ole Klemsdal, Avdeling for preventiv kardiologi, Ullevål universitetssykehus HF, Biveileder: Seniorforsker Ingar Holme, Avdeling for preventiv kardiologi, Ullevål universitetssykehus HF, Biveileder: Førstemanuensis Sigmund A Anderssen, Norges Idrettshøgskole, Oslo
Sammendrag
Auka fysisk aktivitet og sunnare kosthald kan redusere betennelsesreaksjonar i åreveggen som disponerar for åreforkalking (aterosklerose) og derigjennom for hjerte-kar-sjukdomar. Kolesterolsenkande medisin bremser auking i hjertemuskel-massen og utvikling av vegg-tjukkelse i halspuls-åra, begge markørar for aterosklerotisk sjukdom.
Dette er funn som Anne Hjelstuen og medarbeidarar har gjort i to kliniske studiar av personar med auka risiko for hjerte-kar-sjukdom, og som blir presenterte i avhandlinga Effect of diet, exercise and statin therapy on markers of atherosclerosis: A study in subjects with sedentary lifestyle and elevated cardiovascular risk.
Hjerte-kar-lidingar er leiande årsakar til død og sjukdom både i Norge og på verdsbasis, og krev ein stor del av ressursane i helsevesenet. Ein livsstil karakterisert av lite fysisk aktivitet og uheldige kostvanar disponerar for dei fleste risikofaktorar for aterosklerotisk sjukdom, som overvekt, diabetes, høgt blodtrykk og høgt kolesterol-nivå.
For å kunne målrette førebyggande tiltak, er det viktig med større innsikt i verknadssmekanismer og effekt av tiltak i ulike risiko-grupper.
Studiane som avhandlinga byggjer på, viste at livsstilsendringar har størst effekt når dei medfører endringar i andre risikofaktorar, som t.d. vektnedgang. Det var imidlertid også indikasjonar på gunstig effekt utan endring av klassiske risikofaktorar. Kor stor omlegging av livsstilen som skal til for å påvirke risikoen for aterosklerotisk sjukdom, er eit tema under debatt. Sjølv mindre endringar kan verke gunstig inn på førekomsten av sjukdom i store grupper.
Førebyggande behandling med statinar i slike risikogrupper som her er omtala, er ikkje etablert praksis. Ein stor del av friske nordmenn vil ha ein liknande risikoprofil, og det er ikkje utan vidare gitt at medikamentell behandling av store grupper utan sjukdom er ønskeleg.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Ivar Alver .