Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor, overlege dr.med. Eva Kimby, Hematologisk centrum, Karolinska Universitetssjukhuset, Stockholm
2. opponent: Avdelingsoverlege dr.med. Peter Meyer, Hemato-onkologisk avdeling, Stavanger Universistetssykehus
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor, avdelingssjef dr.med. Geir Erland Tjønnfjord, Medisinsk avdeling, Medisinsk klinikk, Rikshospitalet HF, Oslo
Leder av disputas: Professor, overlege dr.med. Sophie D. Fosså, Kreftklinikken, Radiumhospitalet, Rikshospitalet HF, Oslo
Veileder: Overlege dr.med. Harald Holte, Onkologisk avdeling, Det norske radiumhospital
Sammendrag
Lege og spesialist i kreftbehandling Åse Hollender har studert pasienter med lymfekreft i sentralnervesystemet og magesekken. Lymfekreft i sentralnervesystemet har en spesielt dårlig prognose, og det har vært usikkert hvilke pasienter som har nytte av tumorrettet behandling. Av 2 561 pasienter med lymfekreft (non-Hodgkin`s lymfom) behandlet ved Radiumhospitalet hadde 140 lymfekreft i sentralnervesystemet (CNS). Middeloverlevelsen til disse pasientene var 2,6 måneder, og ut fra analysene har vi anbefalt følgende: Pasienter under 60 år med lymfom i CNS bør vurderes for CNS aktiv cellegift, og ved god effekt bør de få høydosebehandling. Pasienter over 60 år som får CNS lymfom under behandling eller ved tilbakefall og de med lammelser har svært kort forventet levetid, og bør få lindrende behandling alene. Vi identifiserte også hvilke pasienter som har økt risiko for CNS-lymfom. De som hadde 4 eller 5 av følgende risikofaktorer - under 60 år, forhøyet LD, lav albumin, lymfom i lymfeknuter bak bukhinnen, og flere enn ett sted med lymfom utenfor lymfeknuter - hadde over 25 % sannsynlighet for tilbakefall i CNS, og forebyggende cellegift anbefales. Ovennevnte har blitt en del av de nasjonale retningslinjer for lymfekreftbehandling. Magesekken er den hyppigste lokalisasjonen for lymfekreft utenfor lymfeknutene. Operasjon er ofte unødvendig med moderne kreftbehandling. Pasienter som hadde fjernet hele magesekken, hadde dårligere livskvalitet med mer diaré, problemer med matinntak og dårligere ernæringsstatus med vitamin D mangel, lavere jernlager og vekttap samt dårligere emosjonell funksjon, enn de som bare hadde fjernet en del av magesekken eller blitt behandlet med cellegift / strålebehandling. De hadde også lavere folatverdi og høy homocystein, som kan være medvirkende årsak til hjerte-kar sykdom. Hvis operasjon er nødvendig ved primært lymfom i magesekk, bør en prøve å unngå å fjerne hele magesekken pga. langtidsbivirkninger. De som har fått utført operasjon i magesekken bør følges med kostråd og evt. tilskudd av vitamin D, vitamin B12, kalsium, folat og jern.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Marianne Baksjøberg.