Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor dr.med. Dan Atar, Fakultetsdivisjon Aker universitetssykehus, Universitetet i Oslo
2. opponent: Overlege dr.med. Håvard Holth Mundal, Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus HF
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor dr.med. Torbjørn Omland, Fakultetsdivisjon Akershus universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor dr.med. Ivar Andreas Aursnes, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet, Universitetet i Oslo
Veileder: Hovedveileder: Seksjonsoverlege dr.med. Arne Westheim, Hjertemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus HF. Biveileder: Professor dr.med. Sverre Erik Kjeldsen, Medisinsk divisjon, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Forskjeller mellom beta-blokkere
Lege og forsker Gisli Jonsson har funnet forskjeller mellom to beta-blokkere som kan være av betydning for pasienter rammet av hjerteinfarkt.
Behandlingen av akutt hjerteinfarkt har gjort store fremskritt i løpet av de siste årene. Fortsatt er dødeligheten høy, ikke minst hos eldre pasienter, og det har også tilkommet en økning av andelen pasienter med redusert venstre kammer funksjon og utvikling av hjertesvikt, ikke minst etter et hjerteinfarkt.
Beta-blokkere er medikamenter som forebygger alvorlige hendelser hos pasienter som har hatt hjerteinfarkt. Vi vet foreløpig lite om det er noen forskjeller i virkning mellom ulike beta-blokkere. I perioden 1999-2002 ble det derfor utført en undersøkelse på Ullevål universitetssykehus, Hjertemedisinsk avdeling, hos 232 pasienter med akutt hjerteinfarkt. Pasientene fikk enten behandling med beta-blokkeren karvedilol eller atenolol, og de ble fulgt opp i 12 måneder.
I sin avhandling “A comparison of two different beta-adrenergic receptor blockers, carvedilol and atenolol in patients on long-term treatment after acute myocardial infarction“ har Gisli Jonsson og hans medarbeidere vist at karvedilol synes å ha en bedre stressdempende effekt og antioxidative egenskaper enn atenolol. Dette kan være av klinisk betydning, dels ved å bedre beskytte mot at hjertet ”vokser” og derved opptreden hjertesvikt, og mot at det oppstår nytt hjerteinfarkt. I studien ble det også undersøkt om nivåene i blodet av et av hjertets egne hormoner (NT-proBNP) kunne forutsi fremtidige hendelser av hjerte-kar sykdom. Det viste seg at høyere verdier øker faren for nye hendelser, spesielt hos pasienter under 60 år, selv om de fikk behandling med en beta-blokker. Det kunne ikke ses forskjell i hjertets pumpefunksjon der imidlertid de fleste hadde normal pumpefunksjon etter sitt hjerteinfarkt. Det trengs en større studie til å vurdere om det kan være forskjell i alvorlige hendelser.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Ivar Alver.