Bedømmelseskomité
Professor Stina Syrjänen, Dept. of Pathology, Univ. of Turku, Finland
Professor Erik Wilander, Inst. of Pathology, Univ. of Uppsala, Sverige
Professor Torill Sauer, Dept. of Pathology, Ullevål University Hospital
Leder av disputas: Professor Henrik Huitfeldt, Institutt for patologi, Rikshospitalet
Veileder: Professor Björn Hagmar, Institutt for patologi, Rikshospitalet
Sammendrag
Ikke så mange vet at visse kreftformer kan forårsakes av virus. En av disse kreftformene er livmorhalskreft, der det i tillegg er funnet at virus er nødvendig for utvikling av sykdommen; i bortimot alle tilfeller av livmorhalskreft har man kunnet påvise viruset humant papillomavirus (HPV). HPV er imidlertid et veldig vanlig og fortrinnsvis helt ufarlig virus, og de aller fleste infeksjonene tas hånd om av immunforsvaret vårt. For å kunne utvikle så gode metoder som mulig innenfor diagnostikk er det derfor nødvendig med en god forståelse av virusets rolle i utviklingen av kreft; det å teste for tilstedeværelse av viruset vil ikke nødvendigvis kunne fortelle oss noe om hvorvidt kvinnen har en økt risiko for å utvikle livmorhalskreft.
I den første delen av avhandlingen har vi evaluert en metode som påviser den kreftfremkallende aktiviteten hos viruset, samt undersøkt hvilke typer av HPV som er mest vanlig å finne hos kvinner i Norge med forstadier til livmorhalskreft eller kreft. Sistnevnte er viktig med tanke på hvilke typer som bør inngå i en test for å oppnå best mulig klinisk sensitivitet (fange opp flest mulig kvinner med sykdommen) og spesifisitet (unngå falske positive prøvesvar). Sammen med andre studier viser vi at ved å inkludere kun de vanligste og mest farefulle typene, i tillegg til å teste for den kreftfremkallende aktiviteten hos viruset, vil man kunne oppnå en vesentlig bedre spesifisitet sammenliknet med andre HPV påvisningsmetoder, uten betydelig reduksjon i sensitivitet. Som et tillegg til dagens metode for påvisning av forstadier til kreft (celleprøve fra livmorhalsen undersøkes med cytologi) kan kvinner som tester positivt med denne metoden følges opp nærmere og vil dermed ha en økt sikkerhet med hensyn på å oppdage forstadier til kreft.
I den andre delen av avhandlingen har vi sett på integrering av viruset inn i det menneskelige arvematerialet, noe som har vist seg å være en faktor av stor betydning for utviklingen av kreft, først og fremst fordi det fører til en oppregulering av den kreftfremkallende aktiviteten hos viruset, samt fører til en økt ustabilitet i arvematerialet vårt. I tillegg til dette er funnene i avhandlingen med på å støtte opp under en hypotese om at selve området der viruset går inn i arvematerialet er utslagsgivende for kreftutviklingen (for eksempel ved at kreftrelaterte gener aktiveres eller inaktiveres). Dette er av stor betydning for vår fulle forståelse av hvordan HPV kan forårsake kreft, samt danner grunnlaget for videre studier som formodentlig kan gi oss svar på viktige spørsmål innenfor området kreft generelt.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.