Bedømmelseskomité
1. opponent: Afdelingslege Peter Vestergaard, Endokrinologisk afdeling, Århus Universitetshospital, Danmark.
2. opponent: Forskningssjef Gro R. Berntsen, Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering (SKDE), Helse Nord RHF, Tromsø.
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Jens Bollerslev, Endokrinologisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo.
Leder av disputas: Professor Jan Erik Madsen, Ortopedisk avdeling, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Jan A. Falch, Endokrinologisk senter, Fakultetsdivisjon Aker universitetssykehus
Sammendrag
Hofte- og håndleddsbrudd er to vanlige brudd relatert til benskjørhet
Lege Cathrine M. Lofthus viser i sin avhandling ”Epidemiology of osteoporotic fractures in Oslo, Norway” at forekomsten av hofte- og håndleddsbrudd i Oslo fortsatt er høyest i verden, men forekomsten har ikke økt de siste årene. Den høye bruddforekomsten gjelder ikke bare for etniske nordmenn, da studien tyder på at den asiatiske innvandrerbefolkningen i Oslo pådrar seg flere brudd enn befolkningen i deres opprinnelsesland.
Mange tror at årsaken til høy forekomst av brudd i Norge er at det er glatt føre om vinteren, men Lofthus viser at det ikke er flere hoftebrudd om vinteren enn om sommeren og at det ikke er sammenheng mellom utetemperatur og antall brudd. En forklaring på dette kan være at de fleste av disse bruddene skjer innendørs.
Som en del av forskningsarbeidet ble det også målt benmasse hos unge pasienter med hoftebrudd. Man fant da at disse pasientene har økt tendens til benskjørhet og at de fleste pådrar seg brudd etter mindre ulykker som f.eks. enkle fall. De unge hoftebruddpasientene er sykere enn gjennomsnittsbefolkningen og har mange risikofaktorer for benskjørhet og brudd. Benmassemåling bør derfor utføres hos alle unge pasienter med hoftebrudd for å identifisere hvem som bør få medikamentell behandling.
Alle pasienter innlagt på sykehus eller poliklinisk behandlet for hofte- eller håndleddsbrudd i en ettårsperiode på slutten av 1990-tallet i Oslo ble registrert i studien. Samtidig ble opplysninger i sykehusenes journaler om de aktuelle hoftebruddene sammenlignet med elektroniske diagnoseregistre lokalt og nasjonalt. Sammenligningen viser at det til dels er store forskjeller i opplysningene. Dette betyr at konklusjoner som kun bygger på data fra elektroniske helsedatabaser kan bli feilaktige, og det må utvises varsomhet når helsestatistikk skal utarbeides på slikt datagrunnlag.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Sigrid Bergseng.