Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor dr.med. Aleksander Giwercman, Reproduktionsmedicinskt Centrum, Malmö Universitetssykehus, Sverige
2. opponent: Avdelingsleder dr.med. Tone Ikdahl, FoU, Kreftsenteret, Ullevål universitetssykehus
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor II dr. med. Per Magnus, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor II Stein Kvaløy, Fakultetsdivisjon Det norske radiumhospital, Universitetet i Oslo
Veileder: Sophie D. Fosså
Sammendrag
Flere får barn etter kreft
En 5-års overlevelse på rundt 80 % blant dagens yngre kreftpasienter fører til at stadig flere tidligere kreftrammede ønsker seg barn.
Sjansene for å få barn etter å ha hatt kreft blir også stadig bedre, spesielt for menn.
I avhandlingen ”Reproduction and Pregnancy Outcome in Cancer Survivors” presenterer lege og forsker Henriette Magelssen en undersøkelse utført med data fra Radiumhospitalet og Medisinsk Fødselsregister. Forskningsgruppen har undersøkt andelen som får barn etter kreftsykdom, og om barna er friske.
Man så at det var like mange 35-årige tidligere kreftrammede menn som var blitt far minst en gang, som i den generelle befolkningen. Hos kvinner var sannsynligheten for å ha fått minst ett barn ved 35 års alder noe redusert.
De senere år har man på Radiumhospitalet benyttet fruktbarhetsbevarende behandling av unge kreftpasienter, hvis det ikke reduserte utsiktene til helbredelse. I tillegg har menn hatt mulighet til å fryse ned sæd før behandling. Av 1388 testikkelkreftpasienter hadde 422 frosset ned sæd, men bare 29 av dem har senere tatt den i bruk. Dette lave tallet forklares ved at de aller fleste har blitt fedre på naturlig vis. Nå er det også tekniske muligheter for kvinner å fryse ned egg og vev fra eggstokk, noe unge, nydiagnostiserte kvinner bør opplyses om.
Selv om det er positivt at så mange lykkes i å bli foreldre, er det også negative aspekter. Ifølge våre funn, i et begrenset materiale, har en mann som blir far etter en kreftdiagnose nesten doblet risiko for å få et barn med en medfødt misdannelse. Blant barn av mannlige tidligere kreftpasienter var det 5,5 % som hadde misdannelse, mot 3,2% i den generelle befolkningen. Kvinner som fikk barn etter kreftbehandling, hadde doblet risiko for å føde barn med lav fødselsvekt, for tidlig fødsel eller som var dødfødt, sammenlignet med kvinner i den generelle befolkningen. Tidligere kreftpasienter som blir gravide bør ha tett oppfølging under svangerskapet.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Siri Fjeld.