Bedømmelseskomité
Professor Søren Laurberg, Kirurgisk avdeling, Aarhus sykehus, Danmark
Avdelingsoverlege dr.med. Ylva Sahlin, Kirurgisk avdeling, Sykehuset innlandet, Hamar
Professor Tore Henriksen, Kvinneklinikken, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet
Leder av disputas: Professor Tom Øresland, Kirurgisk divisjon, Ahus
Veileder: Professor Britt-Ingjerd Nesheim, Kvinnesenteret, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus
Sammendrag
Vaginalfødsel og analinkontinens
Vaginalfødsel svekker lukkemuskelfunksjonen og kan føre til dårlig kontroll av endetarmen. En gruppe av førstegangs gravide og en gruppe av kvinner med ruptur av lukkemuskelen (sprukket) under fødselen ble undersøkt. I motsetning til keisersnitt, fører vaginalfødsel til svekkelse av lukkemuskelen. 1/4 av kvinnene etter vaginalfødsel uten ruptur av lukkemuskelen opplevde luftinkontinens, og enkelte opplevde hastefølelse av å komme seg på toalettet. 2/3 del av kvinnene ble enten symptomfrie eller betydelig bedre i løpet 5-12 måneder etter fødsel. Selv om hver femte kvinne fikk små lukkemuskel skader ”sett kun ved ultralyd ” som følge av vaginalfødsel, har disse skadene ingen sammenheng med symptomene. Nesten 70 % av kvinner vil oppleve en eller annen form av analinkontinens etter lukkemuskelruptur. Symptomene dreier seg hovedsakelig om luftinkontinens, hastefølelse av å komme på toalettet og søling i undertøy. Det var kun få kvinner som var plaget av avføringsinkontinens. Det at andelen kvinner med avføringsinkontinens økte fra 7 til 17 % mellom 5-18 måneder, gjør at kontroll av symptomer ”før kvinnen har kommet seg ut i arbeid” synes å være misvisende. Flere kvinner som var utearbeidende, var plaget av analinkontinens enn de som var hjemme.
Komplett ruptur av lukkemuskelen har høyere risiko for analinkontinens enn delvis ruptur. Kvinner med en liten defekt av lukkemuskelen ”sett ved ultralyd” har samme lave risiko for analinkontinens som de uten defekt, sammenlignet med de som har omfattende defekt. Bekkenbunnsnerver kan skades under fødsel, og det øker risiko for analinkontinens uavhengig av omfanget av lukkemuskelskade. Ca.1/3 del av kvinnene var plaget av urininkontinens, og mer enn halv parten av kvinnene med urininkontinens var også plaget av analinkontinens. Både biofeedback og elektrostimulering ble oppfattet av kvinnene som nyttig i behandling av analinkontinens, men uten noen forbedring av inkontinsscore. Det var ingen forskjell i effekten mellom de to behandlingsmetodene.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.