Disputas: Kjell Ingar Pettersen

Cand.med. Kjell Ingar Pettersen ved Fakultetsdivisjon Rikshospitalet vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Health-related quality of life after myocardial infarction: Methods for assessment and determinants

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor Kaare Harald Bønaa, Hjertemedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø
2. opponent: Overlege ph.d. Lars Westin, Lasarettet i Landskrona, Landskrona, Sverige
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Førsteaman. Toril Dammen, Avdeling for atferdsfag, Institutt for medisinske basalfag, UiO

Leder av disputas:  Divisjonsleder Frode Vartdal, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet, Oslo

Veileder:  Professor Knut Stavem, Helse Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning, Fakultetsdivisjon Akershus Universitetssykehus og medveileder professor Åsmund Reikvam, Institutt for farmakoterapi, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet, UiO

Sammendrag

Selvopplevd helse etter hjerteinfarkt
Lege og forsker Kjell I. Pettersen har påvist at personer som har gjennomgått hjerteinfarkt fortsatt opplever redusert helse 2 – 3 år etter infarktet. Hvert år innlegges nær 20.000 pasienter i norske sykehus med akutt hjerteinfarkt. Majoriteten av disse overlever infarktet og er i live lang tid etter innleggelsen.
I en studie blant 754 hjerteinfarktpasienter har Pettersen og kolleger funnet at de som lever etter 2 til 3 år opplevde svekket helse i forhold til jevnaldrede i den generelle befolkningen. Både kvinner og menn opplevde redusert helse etter hjerteinfarkt, og reduksjonen var like stor hos begge kjønn. Reduksjonen i selvopplevd helse var så stor at den er av medisinsk betydning. Reduksjonen var størst i opplevelse av generell helse og fysisk funksjon, selvopplevd mental helse var i mindre grad påvirket.
Om graden av reduksjon av hjertets pumpefunksjon ved selve infarktet har betydning for opplevelse av egen helse i de påfølgende år, har inntil nå ikke vært avklart. Studien viste her en klar sammenheng, reduksjon av pumpefunksjon resulterte i lavere nivå av egenopplevd helse. Særlig hos menn var forhold knyttet til selve hjerteinfarktet, og konsekvensene av dette, avgjørende for opplevelsen av egen helse 2,5 år senere, mens andre ledsagende sykdommer var av større betydning hos kvinner. I studien ble også flere spørreskjema om helserelatert livskvalitet oversatt, tilrettelagt og testet ut for bruk blant norske hjertepasienter.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.

Publisert 17. okt. 2008 12:49 - Sist endret 14. jan. 2009 11:12