Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor dr.med. Yngve Gustafson, Institutionen för samhällsmedicin och rehabilitering, Umeå universitet, Sverige
2. opponent: Professor seksjonsoverlege dr.med. Erik Bjerklund Johansen, Urologisk seksjon, Sykehuset Telemark, Porsgrunn
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor dr.med. Emilia Kerty, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor dr.med. Jan Arvid Falch, Fakultetsdivisjon Aker universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Veileder: 1) Hovedveileder: Professor dr.med. Torgeir Bruun Wyller, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo, 2) Biveileder: Overlege dr.med. Ragnar Stien, Nevrologisk avdeling, Ullevål universitetssykehus HF
Sammendrag
TITTEL: Vannlatingsforstyrrelser etter hjerneslag
Hjerneslag er en hyppig lidelse og rammer oftest eldre mennesker. Pasienter som får urinlekkasje etter slag har en mye dårligere prognose enn pasienter uten lekkasje, men man vet ikke hvorfor. Det finnes heller ingen effektiv behandling. Lege og stipendiat Renate Pettersen har studert det kliniske bildet av slagrelaterte blæreforstyrrelser, og hennes resultater kan åpne for nye behandlingsmuligheter.
315 pasienter (gjennomsnittsalder 77 år) som ble innlagt på Ullevål Universitetssykehus med et akutt hjerneslag, ble nøye kartlagt og fulgt over ett år. I sin avhandling Micturition disturbances after acute cerebral stroke- clinical features, subtypes and prognosis viser doktoranden at det finnes to typer urinlekkasje: hastverkslekkasje, der man får hyppige episoder med plutselig kraftig vannlatingstrang som ikke lar seg undertrykke (type 1), og en annen type - som ikke er beskrevet tidligere - der man merker lite eller ingenting i forveien før lekkasjen skjer (type 2); spekteret rekker fra lett uoppmerksomhet til benektning av lekkasje. Kun type 2 var knyttet til dårlig prognose etter 3 måneder og ett år. Dette kunne delvis forklares med større skade i visse hjerneregioner bedømt ved CT-undersøkelse.
Pasientene med begge lekkasjetyper var langsommere i tankegangen sammenlignet med dem som holdt seg tørre, men gruppen med type 2 skåret vesentlig dårligere. De kom også dårlig ut i tester for vedvarende konsentrasjon og kontroll av egen aktivitet, mens det ikke var noen signifikant forskjell her mellom de som holdt seg tørre og de med type 1- lekkasje. Intensive treningsprogrammer, som skjerper reaksjonsevne og oppmerksomhet på blærefunksjonen, kan derfor være en effektiv behandling for begge lekkasjetyper, forutsatt at pasientene har innsikt i sitt nye problem.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Ivar Alver .