Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor dr.psychol. Gerd Kvale, Institutt for klinisk psykologi, UiB
2. opponent: Avdelingsoverlege dr.med. Lars Retterstøl, Avdeling for medisinsk genetikk, Ullevål universitetssykehus HF
3. medlem av bedømmelseskomitéen : Professor dr.med. Øivind Ekeberg, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor dr.med. Lars Mehlum, Institutt for psykiatri, Universitetet i Oslo
Veileder: Hovedveileder: Professor forskningsrådgiver dr.med. Alv A. Dahl, Kreftklinikken, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF. Biveileder: Seksjonsoverlege dr.med. Pål Møller, Kreftklinikken, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF
Sammendrag
TITTEL: Gentesting i forbindelse med arvelig kreft ser ikke ut til å ha negative psykiske virkninger.
Kvinner som tilhører familier med arvelig bryst- og eggstokkreft tar i stor grad imot tilbud om gentesting, og ser ikke ut til å oppleve negative psykiske virkninger av testingen.
Dette er hovedkonklusjonene i doktorgraden til lege og forsker Jon Gerhard Reichelt som har undersøkt psykisk helse hos kvinner i familier med arvelig bryst- og eggstokkreft som tilbys genetisk testing for å undersøke om de er bærere av sin families genfeil.
Kvinner som tilhører familier med arvelig bryst- og eggstokkreft ønsker i stort flertall å gjennomføre genetisk testing når de tilbys mulighet for det. Både før testing, rett etter at de har fått testresultatet og 18 måneder senere har de kvinnene som ikke selv har kreftsykdom, psykisk helse som er helt på linje med kvinner i befolkningen, eller de er faktisk mindre engstelige. Kvinnene i disse familiene som selv har fått kreftsykdom, har forhøyete nivåer av angst og depresjon, slik vi ofte finner hos andre grupper av kvinner som har fått kreftsykdom. I vårt materiale påvirkes ikke kvinnenes psykiske helse av om de får positivt eller negativt svar på gentestingen. Spesielt viktig er at det å få et positivt svar med bekreftelse av at familiens genfeil, ikke er forbundet med økt nivå av angst eller depresjon.
På tross av mange tilfeller av alvorlig kreftsykdom og tidlig død av kreft i familien, og det faktum at de lever med klart forhøyet risiko for kreftsykdom, er familiemedlemmene gjennomgående ved god psykisk helse. I hvilken grad de har psykiske vansker etter gentesting avhenger i størst grad av om de har hatt psykiske plager før testing, og er dermed nært forbundet personlighetsmessige sårbarhet for angst og depresjon, uavhengig av genetisk rådgivning og testing.
Det ser ut til at tilbud om gentesting i forhold til arvelig bryst- og eggstokkreft, som vi da kan både forebygge at bryter ut, og som vi har mulighet til å oppdage så tidlig at det har begrensede konsekvenser, oppfattes som et godt og positivt tilbud for de kvinnene det gjelder.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Ivar Alver .