Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Michael Breimer, Dep. of Surgery, Sahlgrenska University Hospital, Göteborg
2. opponent: Professor Anne Husebekk, Avd. for immunologi, Univ.sykehuset Nord-Norge HF, Tromsø
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Odd Geiran, Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet
Leder av disputas: Professor Erik Fosse, Intervensjonssenteret, Rikshospitalet
Veileder: Professor Tom Eirik Mollnes, Immunologisk institutt, Rikshospitalet
Sammendrag
Marit Sæthre har i sin avhandling ”Xenotransplantation: human anti-porcine antibodies and the complement system” undersøkt antistoffer hos mennesket mot gris og i en gris-til-human transplantasjonsmodell har hun studert viktige immunologiske mekanismer ved såkalt xenotransplantasjon.
Xenotransplantasjon defineres som transplantasjon mellom ulike arter, og kan være en løsning på den stadige mangelen på organer for transplantasjon. Det er dog mange immunologiske, juridiske og etiske hindre som må overkommes før xenotransplantasjon, om mulig, kan bli en klinisk realitet. Grisen er av flere grunner ansett som best passende donor for transplantasjon til menneske. Når man transplanterer mellom mennesker kan man bruke vevsforlikelige og blodtypelike organer som minsker avstøtningsreaksjonen. Man kan ikke oppnå dette ved bruk av griseorganer, og derfor kommer det umiddelbart en kraftig avstøtningsreaksjon dersom man transplanterer et organ fra gris til menneske. Denne reaksjonen skyldes blant annet et sukkermolekyl på griseceller kalt Gal1,3αGal (Gal). Mennesker har ikke dette molekylet på sine celler og har antistoffer mot det, såkalte anti-Gal antistoffer.
I denne avhandlingen blir ulike typer anti-Gal antistoffer undersøkt hos friske mennesker.
Det blir oppdaget en mulig sammenheng mellom noen undergrupper av disse antistoffene og graden av avstøtning i en simulert xenotransplantasjonsmodell, dvs en modell hvor man dyrker griseceller i kultur og stimulere de med serum fra menneske. For kort tid siden ble det produsert griser som manglet dette Gal-molekylet ved hjelp av genteknologi, og den skadelige effekten av anti-Gal antistoffene er dermed tilnærmet eliminert. Derfor undersøkes også andre potentielt betydningsfulle antistoffer mot andre molekyler i denne avhandlingen. Viktige immunologiske mekanismer for avstøtning blir studert og man finner ikke uventet at avstøtningen ved bruk av genmanipulerte griseceller er mindre enn ved bruk av naturlige griseceller.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.