Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor M. Morgan, Department of Respiratory Medicine, Glenfield Hospital, Leicester, England
2. opponent: Professor Knut Stavem, Medisinsk divisjon, Ahus
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Førsteamanuensis Elin Olaug Rosvold, Inst. for allmenn– og samfunnsmedisin, UiO
Leder av disputas: Disputasleder: Professor Frode Vartdal, Immunologisk institutt, Rikshospitalet
Veileder: Dr.med. Øystein Bjørtuft, Lungeavdelingen, Rikshospitalet
Sammendrag
Bedre helse for KOLS-pasienter med lungerehabilitering
Omtrent 200 000 nordmenn er rammet av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Internasjonal forskning har vist at lungerehabilitering bedrer helsen for disse pasientene, men i Norge vil mange være avskåret fra å kunne delta i polikliniske tilbud på grunn av for lang og slitsom reisevei. Lege Siri Skumlien og medarbeidere ved Glittreklinikken har nå vist at pasienter som var innlagt til intensiv rehabilitering i fire uker fikk en bedring i symptomer, funksjonsnivå og helserelatert livskvalitet. Resultatene var på linje med det som tidligere er funnet for polikliniske programmer av lengre varighet.
For å opprettholde effektene av rehabilitering er det viktig at den fysiske treningen fortsetter. Deltagerne ble derfor utstyrt med detaljerte instruksjoner for enten styrke- eller utholdenhetstrening hos fysioterapeuter på hjemstedet i 12 uker etter utskrivelse. Det viste seg at slik trening under veiledning to ganger i uken var tilstrekkelig til å vedlikeholde eller bedre funksjonsnivået ytterligere. Styrketrening ga minst like stor effekt som utholdenhetstrening. Ett år etter trente 3 av 4 pasienter fortsatt regelmessig, og helserelatert livskvalitet var bedre enn før de deltok i lungerehabilitering.
Det har vært hevdet at kvinner med KOLS klager over større grad av symptomer enn menn med samme grad av redusert lungekapasitet. Pasienter med KOLS innlagt ved Glittreklinikken ble bedt om å beskrive grad av pustebesvær ved et stort antall hverdagsaktiviteter, samt i hvilken grad lungesykdommen hadde medført et endret funksjonsnivå. Resultatene viste ingen forskjell mellom kjønnene i grad av pustebesvær. Kvinnene hadde i større grad enn menn redusert hvor mye husarbeid de gjorde. Når det gjaldt sosial deltagelse, mobilitet og egenomsorg var det ingen kjønnsforskjell.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.