Bedømmelseskomité
1. opponent: Avd.overlege dr.med. Steen Dalby Kristensen, Aarhus University Hospital, Aarhus, Danmark
2. opponent: Professor dr.med. Rune Wiseth, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Trondheim
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor dr.med. Dan Atar, Fakultetsdivisjon Aker universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor dr.med. Ole M. Sejersted, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Veileder: Hovedveileder: Professor Harald Arnesen, Hjertemedisinsk avdeling Ullevål universitetssykehus HF, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus. Biveileder: Seniorforsker dr.philos. Ingebjørg Seljeflot, Enhet for klinisk kardiovaskulær forskning, Ullevål universitetssykehus HF
Sammendrag
Inflammasjon spiller en sentral rolle både ved åreforkalkning og akutt hjerteinfarkt. Uttrykket av en rekke inflammasjonsmarkører endres ved slike tilstander. Nivåene av disse markørene kan måles i blodbanen og vil kunne gjenspeile inflammasjonsprosessen både lokalt og systemisk. Ulike behandlingsformer kan påvirke inflammasjonsnivået og dermed åreforkalkningen og infarktprosessen. I dette doktorgradsarbeidet som utgår fra Senter for Klinisk Hjerteforskning og Hjertemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus, har vi målt konsentrasjonen av inflammasjonsmarkører hos pasienter med stabil angina pectoris og akutt hjerteinfarkt, og undersøkt hvordan nivåene påvirkes av ulike behandlingsformer. I tillegg har vi undersøkt effekten av stamcelletransplantasjon på hjertefunksjon hos pasienter med akutt hjerteinfarkt.
I det første arbeidet fant vi at aspirin 160 mg daglig reduserer inflammasjonsnivået sammenlignet med warfarin-behandling hos pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt uten at dette ga utslag i de kliniske endepunkter. I den neste studien viser vi at clopidogrel (Plavix) 75 mg x 1 reduserer inflammasjonen på lik linje med aspirin (Albyl-E) 160 mg x 1 hos pasienter med stabil koronar hjertesykdom. Videre viser vi at akutt hjerteinfarkt per se medfører betydelig økt inflammasjon i den akutte fasen sammenlignet med pasienter med stabil angina pectoris som gjennomgikk samme form for utblokking og stentimplantasjon.
I det siste arbeidet som var et samarbeidsprosjekt med Hjertemedisinsk avdeling, Rikshospitalet, fant vi i en randomisert, kontrollert studie hos pasienter med akutt hjerteinfarkt ingen effekt på hjertets funksjon av å gi benmargsceller (stamceller) inn i kransåren. Imidlertid fant vi økt inflammasjon hos pasienter som fikk stamcellebehandling, noe som kan få betydning for når og hvordan stamcellene eventuelt bør gis. Doktorarbeidet har økt vår kunnskap om inflammasjon i hjertets kransårer og hvordan denne inflammasjonen påvirkes av ulike behandlingsformer, samt effekten av stamcellebehandling ved akutt hjerteinfarkt.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Ivar Alver .