Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor dr.med. Paul McCrory, Shoreham Victoria, Australia
2. opponent: Professor dr.med. Tor Ingebrigtsen, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, Tromsø
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor dr.philos. Inger Holm, Seksjon for helsefag, Institutt for sykepleievitenskap og helsefag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor dr.med. Johan K. Stanghelle, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Veileder: Hovedveileder: Professor dr.med. Roald Bahr, Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole.
Sammendrag
TITTEL: Fotballspillere får kanskje flere hjernerystelser enn de selv erkjenner
En større studie av spillerne i Tippeligaen gjennom 2004- og 2005-sesongene viste at reaksjonstiden var redusert dagen etter kamp hos spillere som hadde fått en smell mot hodet i en duell e.l. i løpet av kampen. De 44 spillerne som ble testet, representerte riktignok de mer alvorlige hendelsene innenfor spektrumet av milde hodeskader, men likevel var kun 6 av disse rapportert som hjernerystelser, og 60 % fortsatte å spille etter hodeskaden. Videre var reaksjonsevnen redusert fra det ene året til det neste hos de spillerne hvor man hadde registrert én eller flere smeller mot hodet i løpet av sesongen. Men alle disse testene var innenfor normalområdet, og betydningen av dette funnet er dermed usikkert.
Bakgrunnen for studien var en bekymring for at nikking og små hodeskader kunne føre til kognitive svekkelser hos fotballspillere. Mens kontrollert nikking nærmest er avskrevet som en risikofaktor for å utvikle slike skader, er følgene av gjentatte milde hodeskader med eller uten hjernerystelse som resultat ikke avklart.
Foruten databasert testing av reaksjonstid, kortidshukommelse, læring etc., ble det også tatt en blodprøve rett etter kampen av de spillerne som hadde fått seg en smell mot hodet. Vi så her etter en markør på nervecelleskade, protein S100B, men prøvene viste ikke tegn til at disse små hodeskadene skulle gi skader på hjernevevet. På den andre siden var prøven svært påvirkelig av fysisk aktivitet, og den er således ingen ideell markør på nervecelleskade etter små hodeskader hos idrettsutøvere.
Med tanke på langtidskonsekvenser av slike små hodetraumer, ble prestasjonen på de nevropsykologiske testene sammenholdt med egenrapportert forekomst av tidligere hjernerystelser og normal nikkefrekvens for hver enkelt spiller. Men verken tidligere antall hjernerystelser eller nikkefrekvens hadde noen effekt på spillernes testprestasjon. I tillegg presterte hele 96,1 % av spillerne innenfor testenes normalområde.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Ivar Alver.