Disputas: Kim Alexander Tønseth

Cand.med. Kim Alexander Tønseth ved Fakultetsdivisjon Rikshospitalet vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Abdominal perforator flaps

Bedømmelseskomité

Professor Gunnar Kratz, Hand och Plastikkirurgiska kliniken, Linköping, Sverige
Overlege Hallvard Vindenes, Plastikkirurgisk avd., Haukeland sykehus, Bergen
Professor Anstein Bergan, Kirurgisk klinikk, Rikshospitalet

Leder av disputas:  Professor Olav Reikerås, Ortopedisk avdeling, Rikshospitalet

Veileder:  Professor Frank E. Åbyholm, Plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet

Sammendrag

Perforatorlapper fra magen
Ondartet svulst i brystet er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Mange av pasientene som må fjerne brystet ønsker gjenoppbygging. I doktorgraden ”Abdominal perforator flaps” har Kim Alexander Tønseth sett på forskjellige faktorer som har betydning for denne gjenoppbyggingen. Et bryst kan gjenoppbygges på ulike måter. Bruk av eget vev fra magen basert på egen blodforsyning (via perforatorkar gjennom muskulaturen; perforatorlapper) er en avansert operativ prosedyre, men har vist seg å gi de beste resultatene.
Etter at perforatorlappen på magen er frigjort, må sårkantene lukkes mot hverandre. I en studie på gris ble det påvist at løsning av huden fra underliggende muskulatur reduserte tensjonen i huden ved sårlukning, men førte til redusert blodsirkulasjon i hudkantene. Løsning av huden skader perforatorkar og denne negative effekten på blodsirkulasjonen synes å være større enn gevinsten av å redusere tensjonen i huden.
Vevslapper på mage kan baseres på én eller flere perforatorkar og ved å undersøke dette i en rottemodell ble det påvist at kun én perforator ikke ga redusert blodforsyning etter disseksjon av lappen. Det ble imidlertid påvist redusert sårstyrke i de vevslappene som var basert på kun én perforator. Ingen forskjell i levedyktighet av huden ble funnet mellom de to ulike lappene. Dette kan tyde på at sårstyrke er en bedre indikator for tilheling. For å kunne bedre observasjonsmulighetene av vevslapper på rotte ble det utarbeidet en modell hvor vevslappen ble flyttet fra mage til rygg. I motsetning til tidligere modeller, ble blodsirkulasjonen i foten til rotten bevart og etter at lappen ble flyttet til ryggen var det ikke fare for at rotten begynte å bite i lappen.
I tillegg ble det utført en studie hvor tykkelsen på bukveggsmuskulaturen ble undersøkt hos pasienter som hadde fått utført brystrekonstruksjon med perforatorlapp fra mage. Selv om muskulaturen ikke ble fjernet, fant man en liten reduksjon i tykkelsen der hvor man hadde frigjort perforatorkaret.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.

Publisert 17. mars 2008 12:15 - Sist endret 18. mars 2008 10:31