Bedømmelseskomité
Professor Per Guldberg, Institutt for biologisk kreftforskning, Kræftens Bekæmpelse, Danmark
Administrerende direktør, ph.d. Stener Kvinnsland, Helse Bergen, Haukeland Universitetssykehus
Professor Karen Helene Ørstavik, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Erik Schrumpf, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Ragnhild Lothe, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Genetiske og epigenetiske endringer i tykk- og endetarmskreft, og deres potensiale som biomarkører.
Kreftforsker Terje Ahlquist ved Avdeling for Kreftforebygging, Radiumhospitalet, har gjennom sitt doktorgradsarbeid funnet nye biomarkører som kan være med på å oppdage tykk- og endetarmskreft på et tidlig stadium. I tillegg har han funnet at mutasjon i et bestemt gen kan bære informasjon om forventet sykdomsforløp etter kreftdiagnose.
Hvert år får ca 3500 nordmenn diagnosen tykk- og endetarmskreft og nesten halvparten av disse vil dø innen 5 år som en følge av sykdommen. Utvikling av kreft i tarmen skjer gjennom forstadier (polypper) og prosessen tar 20-30 år. Dagens gentester er ikke bra nok og det er et behov for identifisering av nye gode biomarkører med tanke på å oppdage kreft tidlig, noe som vil redde mange liv.
I sin avhandling “Novel genetic and epigenetic alterations in colorectal tumors and their potential as biomarkers” viser Ahlquist og kolleger at en kjemisk merkelapp på bestemte gener (MAL, ADAMTS1, MGMT) forekommer svært ofte i både god- og ondartede svulster, men tilnærmet aldri i normalt tarmvev fra kreftfrie individer. Fordi spor av svulstens DNA kan gjenfinnes i en avføringsprøve eller i en blodprøve foreslår Ahlquist og kolleger at noen av disse markørene egner seg til utvikling av en ny og forbedret test for tidlig diagnose av tykk- og endetarmskreft.
Ahlquist har i tillegg analysert nærmere femti gener i flere hundre pasientprøver, og påvist hyppige avvik og modifikasjoner i noen av genene. Arbeidet har bidratt til ny kunnskap om den underliggende biologi ved utvikling av svulst i tykktarm. Ahlquist med kolleger har deretter analysert disse genfeilene i relasjon til pasientenes sykdomsforløp. For første gang vises det at en bestemt genfeil (mutasjon) i svulsten, i et gen som produserer et protein viktig for cellenes deling, gjør at pasienten har større sannsynlighet for å overleve enn de som ikke har den. Pasientene uten denne genfeilen kan dermed ha nytte av tilleggsbehandling ut over kirurgi.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Marianne Baksjøberg.