Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor dr.med. Merete Nordentoft, Psykiatrisk avdeling, Bispebjerg hospital, København
2. opponent: Professor dr.med. Tom Heier, Fakultetsdivisjon Aker universitetssykehus, Universitetet i Oslo
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor dr.med. Lars Mehlum, Institutt for psykiatri, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor dr.med. Sverre Erik Kjeldsen, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Veileder: Hovedveileder: Prof. dr.med. Øivind Ekeberg, IMB, Avdeling for adferdsfag, Universitetet i Oslo. Biveileder: Professor dr.med. Dag Jacobsen, Medisinsk klinikk UUS, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, UiO.
Sammendrag
TITTEL: Høy dødelighet for forgiftningspasienter
Lege og forsker Mari Asphjell Bjørnaas har vist at dødeligheten blant pasienter behandlet for forgiftning var høy når man fulgte gruppen over en 20-årsperiode. Til tross for dette utskrives én av fem uten planer om videre oppfølging.
De aller fleste som behandles for selvpåførte forgiftninger i Oslo i dag, overlever. I 1980 ble 946 personer behandlet for forgiftning i Oslo, og de fleste overlevde. Men 20 år etter en forgiftningsepisode var halvparten av alle menn og en tredjedel av kvinnene døde, til tross for en gjennomsnittsalder på 32 år i 1980. Det var høyere dødelighet ikke bare av ulykker og selvmord, men også av andre sykdommer slik som hjertesykdom og kreft. Når man så på narkomane spesielt, fant man det samme mønsteret.
De fleste som blir behandlet for forgiftning, har forgiftet seg selv enten som et selvmordsforsøk eller som en overdose av rusmidler. I løpet av en ettårs-periode i 2003-04, ble nærmere 1000 tilfeller av forgiftninger innlagt i sykehus i Oslo. Alkohol og valium-lignende stoffer var de vanligste årsakene, dernest paracetamol, men mange hadde også tatt rusmidler som GHB og andre narkotiske stoffer. Det var en tendens til at legene undervurderte rusmisbruket blant forgiftningspasientene. I Oslo blir de fleste overdoser med heroin i dag behandlet av ambulansepersonell eller legevakt. Bare en tredjedel av forgiftningene kommer derfor til sykehus.
I sin avhandling Self-poisonings in Oslo: Epidemiology, substance use, psychosocial factors and prognosis har Bjørnaas og hennes medarbeidere vist at én av fem pasienter ikke har noe tilbud om oppfølging når de reiser fra sykehuset etter forgiftningsepisoden. Blant de som oppfattes som rene overdoser, ikke selvmordsforsøk, har én av tre ingen plan, ikke engang om time hos fastlegen. Bjørnaas konkluderer derfor at helsetilbudet til forgiftningspasientene må forbedres, både for å forebygge selvmord og for å sikre en bedre generell helsestatus for pasientene.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Ivar Alver.