Disputas: Anne Faugli

Anne Faugli ved Institutt for psykiatri vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Children with oesophageal atresia. A biopsychosocial follow up study

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor dr.med. Bruno Hägglöf, University of Umeå, Sverige
2. opponent: Professor dr.med. Risto Rintala, Hospital for children and adolescents, University of Helsinki, Finland
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor emeritus Astrid Nøklebye Heiberg, Institutt for psykiatri, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Førsteamanuensis dr.med. Anne Margrethe Myhre, Institutt for psykiatri, Universitetet i Oslo

Veileder:  Hovedveileder: Professor dr.med. Trond H. Diseth, Barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon, Barneklinikken, Institutt for psykiatri, Seksjon Rikshospitalet, Universitetet i Oslo. Medveileder: Professor dr.med. Ragnhild Emblem, Barnekirurgisk seksjon, Kirurgisk avdeling, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet, Universitetet i Oslo

Sammendrag

TITTEL: Barn med spiserørsdefekt. En biopsykososial oppfølgingsundersøkelse.

I avhandlingen ”Barn født med spiserørsdefekt. En biopsykososial oppfølgingsundersøkelse” har Anne Faugli og hennes medarbeidere vist at man tidlig kan identifisere skjevutvikling av psykisk helse hos barn født med spiserørsdefekt (øsofagus atresi). Om lag en tredjedel av barna med spiserørsdefekt hadde utviklet en form for psykisk lidelse ved ettårs alder. Størsteparten av disse lidelsene var knyttet til opplevd traume relatert til symptomer og behandling av sykdommen. Faktorer som flere operasjoner og utvidet behandling på respirator påvirket utvikling av psykiske lidelser ved ettårs alder, i tillegg til kronisk stress i familien.

Til tross for at en høy andel av ettåringene med spiserørsdefekt viste skjevutvikling, avdekket undersøkelsen at en gruppe ungdommer med samme lidelsen hadde tilpasset seg sykdommen godt. De skilte seg ikke ut fra kontrollene når det gjaldt psykisk helse og psykososial fungering. Langtids komplikasjoner av sykdommen (sammenvoksinger i spiserøret og lav høyde) og kronisk familiestress påvirket psykisk helse og psykososial fungering hos ungdommene med spiserørsdefekt.

Undersøkelsen viste at tiltross for tidlige påkjenninger i forbindelse med sykdommen, kan barn med spiserørsdefekt tilpasse seg sin medfødte sykdom og ha god psykisk helse og psykososial fungering. Den viste også at man tidlig kan identifisere hvilke barn med spiserørsdefekt som kan dra nytte av tidlig intervensjon for å rette opp eller forhindre skjevutvikling av psykisk helse.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Ivar Alver .

Publisert 11. feb. 2009 13:54 - Sist endret 17. feb. 2009 17:36