Bedømmelseskomité
Professor Leonor David, Institute of Molecular Pathology and Imunology, University of Porto, Portugal
Professor Ola Røkke, Kirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus HF, Ahus
Professor Stein Olav Kvaløy, Onkologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus HF, Det norske radiumhospital-Rikshospitalet
Leder av disputas: Professor Claes Trope, Gynekologiske behandlingsprogrammer, Oslo Universitetssykehus HF, Det norske radiumhospital
Veileder: Professor Karl-Erik Giercksky, Det norske radiumhospital, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Serineproteasens rolle i spiserørekreftutvikling
Årlig oppdages nærmere 200 nye tilfeller av spiserørekreft i Norge. Gjennomsnittlig 5-års overlevelse for sykdommen er ca. 10 %. Det finnes to histologiske typer av spiserørekreft: adenocarcinom (AC) og plateepitelcarcinom (SCC). Per i dag finnes det ingen spesifikke blodprøver eller spesifikke biomarkører som er til hjelp ved utredning av pasienter med spiserørekreft. Mariusz Goscinski har derfor i sitt doktorgradsarbeid fokusert på å finne biomarkører som skiller mellom AC og SCC og mellom pre-invasive og invasive stadia av spiserørekreft. For å kunne anvende lokal behandling i forstadiet, har han og medarbeidere analysert hvilken av premaligne stadier kan utvikle seg videre til invasive carcinoma. Mariusz Goscinskis studie baserer seg på kliniske resultater og analyser av vevsprøver fra norske og kinesiske pasienter.
I sitt doktorgradsarbeid har Mariusz Goscinski funnet forekomst av tre serine proteaser, seprase, dipeptidyl peptidase IV og urokinase-type plasminogen activator i både pre-invasive og invasive stadier av spiserørekreft. Proteinene forekom både i kreftceller og friske naboceller, mens normal spiserøreslimhinne viste ingen forekomst av proteiner. Serinproteasene som ble undersøkt viste seg å være sterkt involverte i kreftutviklingsprosessen. I framtiden kunne de brukes som nyttige prognostiske faktorer for å avsløre pre-invasive stadier som er i ferd til å utvikle seg til kreft.
Mariusz Goscinskis analyse av behandlingsresultatene viste at opererte pasienter i motsetning til ikke opererte pasienter har en 5-års overlevelse på 16 % mot 2 %. Studien konkluderte med at den klart beste mulighet til overlevelse har pasienter hvor all tumor er fjernet og det ikke finnes affiserte lymfeknuter eller fjernspredning.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Marianne Baksjøberg.