Bedømmelseskomité
Docent Kai Knudsen, Anestesiklinikken, Sahlgrenska sjukhuset, Göteborg
Professor Tarjei Rygnestad, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU
Professor Sidsel Rogde, Rettsmedisinsk institutt, Rikshospitalet, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Trond Buanes, kirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Dag Jacobsen, medisinsk klinikk, Ullevål Universitetssykehus
Sammendrag
Akutte forgiftninger i Oslo. Behandlingsnivå, klinisk forløp og repetisjonsmønster.
Akutte forgiftninger er en vanlig årsak til innleggelse på sykehus. De fleste forgiftninger er selvpåførte, enten som rusoverdoser eller som selvskade med ulik grad av selvmordsønske, og man vet fra tidligere at slike pasienter har en høy langtids dødelighet. Lege og forsker Fridtjof Heyerdahl har studert alle akutte forgiftninger i Oslo som har fått behandling av ambulanse, på legevakten eller i sykehus løpet av ett år, fra april 2003 - 2004.
I alt 2997 forgiftningsepisoder av 2298 personer over 16 år ble registrert – en forekomst på ca 700 per 100 000 innbyggere per år.Gjentagelsesmønsteret ble analysert, og beregninger viste at hele 30 % av pasientene repeterte forgiftningen i løpet av det første året. Det var liten forskjell i repetisjonsmønsteret mellom de som forgiftet seg selv med vilje, og de som hadde rene rusoverdoser. Over halvparten av episodene ble behandlet utenfor sykehus uten videre innleggelse, og de fleste av disse var knyttet til rus. Det ble ikke påvist dødsfall som skyltes manglende sykehusinnleggelse. For de pasientene som ble innlagt sykehus var forgiftningene oftest med medikamenter, og de fleste kom seg uten store komplikasjoner eller varige mén. Forgiftninger hos barn ble undersøkt separat, og det ser ut til å ha vært en reduksjon av småbarnsforgiftninger siden 1980. De fleste barneforgiftningene var milde, og få fikk alvorlige komplikasjoner.Selv om det oftest går bra med pasienter som får behandling i tide, aktualiserer funnene i studien problemene rundt forebygging av selvpåført forgiftning. Ikke minst synliggjøres behovet for bedre behandling i etterkant av en forgiftning med sikte på å hindre gjentagelser.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Marianne Baksjøberg.