Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Hans Krokan, Avd. for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU, Trondheim
2. opponent: Forsker Randi Syljuåsen, Avd. for strålingsbiologi, Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet, Montebello
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Seniorforsker Linda Bergersen, Avdeling for anatomi, Institutt for medisinske basalfag, UiO
Leder av disputas: Professor Jan P. Amlie, Medisinsk poliklinikk, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet, UiO
Veileder: Dr. Luisa Luna, Mikrobiologisk institutt, CMBN, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
Sammendrag
I denne avhandlingen har Gunn Hildrestrand og medarbeidere karakterisert proteiner som reparerer skader på arvestoffet (DNA) og studert aktivitetene til disse proteinene i stamceller fra mus og mennesker. Stamceller er celler som har evnen til å kopiere seg selv og samtidige danne mer spesialiserte celler. De unike egenskapene til stamceller har ført til at flere nå prøver å utvikle metoder for å bruke disse cellene klinisk til regenerering av skadet vev. Kartlegging av hvordan disse cellene vedlikeholder DNA er viktig for karakteriseringen av cellene. DNA er kontinuerlig utsatt for faktorer som kan gi skader. Baseutkuttingsreparasjon (base excision repair; BER) er den viktigste mekanismen for reparasjon av små skader på DNA basene, som i stor grad forårsakes av avfallsstoffer fra normal forbrenning (reaktive oksygenradikaler). DNA glykosylaser er nøkkelkomponenter i BER da de gjenkjenner og fjerner de skadde DNA basene. DNA glykosylasene OGG1, NEIL1 og NEIL3 ble karakterisert med hensyn på hvor i cellen de befinner seg og hvordan de uttrykkes under embryoutvikling i mus. De tre proteinene viste ulike uttrykksmønster, noe som tyder på at de har unike roller i cellen og under embryoutvikling. En variant av OGG1 ble vist å ha endret lokaliseringsmønster inne i cellen og dette kan være årsaken til at mennesker med denne varianten av proteinet har økt kreftrisiko. Aktivitetsnivåene til diverse DNA glykosylaser ble studert i neurale stamceller fra musehjerne og i fettstamceller fra mennesker. Neurale stamceller fra nyfødte mus hadde en større kapasitet til å reparere baseskader enn neurale stamceller fra eldre dyr og differensierte celler. Dette samsvarer med hypotesen om at effektiv DNA reparasjon er viktig for å bevare den genetiske koden i stamceller. Fettstamceller som skal brukes klinisk må først dyrkes i laboratoriet (in vitro) for å oppnå riktig antall celler. I dette studiet ble det vist at fettstamceller opprettholder sin evne til å reparere baseskader når de dyrkes in vitro.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.