Bedømmelseskomité
1. opponent: Doctor Pippa Thomson, Institute of Genetic and Molecular Medicine, Molecular Medicine Centre, The University of Edinburgh, Scotland
2. opponent: Professor Jan Haavik, Institutt for Biomedisin, Universitetet i Bergen
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Instituttleder Lars Lien, Institutt for psykiatri, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Førsteamanuensis Steinar Lorentzen, Fakultetsdivisjon Aker universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor II Ole A. Andreassen, Seksjon for voksenpsykiatri, Institutt for psykiatri, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Nye funn forsterker sammenhengen mellom hjernens utvikling og risiko for schizofreni
Doktorgradskandidat Anna K Kähler har studert arvestoffet hos pasienter med schizofreni og friske kontroller og funnet at visse genvarianter er hyppigere hos de syke. Dette kan tyde på at de aktuelle genvariantene kan gi nye ledetråder om mekanismer som gir økt følsomhet for utvikling av sykdom.
Schizofreni er en kompleks sykdom med beregnet høy arvelighet, hvilket taler for at det finnes en viktig genetisk komponent som påvirker risikoen for å utvikle sykdommen; en medfødt sårbarhet. Forståelsen av de underliggende biologiske mekanismene er imidlertid veldig begrenset, men flere studier tyder på at abnormal hjerneutvikling kan gi økt risiko. For eksempel har man på gruppenivå påvist kognitive vansker hos barn som senere utvikler sykdom og forandret hjernestruktur hos schizofreni-pasienter.
I sin avhandling Common Gene Variants in Schizophrenia Susceptibility with Focus on Neurodevelopment har Anna K Kähler og medarbeidere bestemt frekvensen av ca. 460 enkeltstående DNA-varianter i 30 gener hos individer fra Norge, Sverige og Danmark (ca. 850 syke og 1.600 friske). Genene som ble analysert koder alle for proteiner involvert i viktige prosesser under hjernens utvikling, både før og etter fødselen. Frekvensen av genvarianter i 9 av genene var forskjellig mellom syke og friske, hvorav to av dem viste særlig høy statistisk sannsynlighet. For ett av genene som ble studert fant forskerne de samme genetiske mønstre både blant de skandinaviske personene og i ett stort europeisk materiale (2.700 syke og 13.500 friske). Forandring av dette genet antas å påvirke valget av hvilke hjernecellekoblinger som bevares under hjernens modningsprosess.
For å kunne si at ett eller flere av de sykdomsassosierte genene virkelig er involvert i schizofreni, må resultatene etterprøves i flere uavhengige studier. Avhandlingen kan fungere som en basis for å gå videre med undersøkelser av neuroutviklingsgener og schizofreni.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.