Bedømmelseskomité
Professor Jacob Vinten-Johansen, Cardiothoracic Research Laboratory, Carlyle Fraser Heart Center, Atlanta, Georgia, USA
Professor dr.med. Dag Sørlie, Kirurgisk Klinikk, NordNorges Universitetssykehus, Universitetet i Tromsø
Professor dr.med. Ingebjørg Seljeflot, Fakultetsdivsjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor dr.med. Odd Geiran, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet, Universitetet i Oslo
Veileder: Hovedveileder: Professor dr.med. Jarle Vaage, Kirurgisk Klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål, Fakultetsdivisjon Ullevål Universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Sammendrag
TITTEL: Hjertets innebygde forsvarssystem – behandlingens jagerfly i fremtiden?
Hvor alvorlig et hjerteinfarkt er, avhenger i stor grad av dets størrelse. Hjertet kan mobilisere et eget forsvar mot skader som når aktivert kan redusere infarktstørrelse. De samme mekanismer kan aktiveres generelt i kroppen og gjøre alle kroppens organer mer motstandsdyktige mot skader. Foreløpig er ikke disse prinsipper tatt i bruk i rutinemessig pasientbehandling, men dersom det kan utvikles metoder for å aktivere kroppens eget forsvar mot skader kan dette ha langtrekkende konsekvenser ved alt fra store operasjoner, hjerteinfarkt, og større skader. I fremtiden kan vi tenke oss å ta en pille dagen før operasjon hvilket gjør kroppen og alle dens organer mer robuste til å tåle traumet en operasjon er. Videre kan medikamenter gitt etter at skaden/infarktet har oppstått, redusere konsekvensene av infarktet. Lege og forsker Mari-Liis Kaljusto har undersøkt en del av de innebygde mekanismene i hjertet som kan bidra til at hjertets eget forsvar kan redusere størrelsen og virkningene av et hjerteinfarkt. I doktorgradsarbeidet ”Pre- and postconditioning: experimental studies” studerer hun mekanismer hvordan man kan stimulere hjertets forsvar før et infarkt oppstår – og infarktets størrelse blir da redusert med nesten 50 %. En slik forbehandling, prekondisjonering, kan brukes når man vet at skaden er på vei, for eksempel i forbindelse med kirurgi. Men de fleste skader eller infarkt er ikke kjent på forhånd, og da kan en lignende ny teknikk, postkondisjonering, brukes. Kaljusto har kartlagt en rekke forskjellige dyremodeller for postkondisjonering. Videre har hun også undersøkt en del bakenforliggende molekylære mekanismer, kartlagt eventuelle svakheter ved dyremodellene som ikke alltid nøyaktig kopierer tilstanden hos pasienter, samt studert betydningen av cellenes kalsiumstoffskifte ved postkondisjonering. En kartlegging av mekanismene for pre- og postkondisjonering kan bidra til utvikling av medikamenter som setter i gang hjertets eller hele kroppens forsvarssystem før man blir operert eller etter man har blitt akutt syk.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Ivar Alver.