Disputas: Astrid Helene Liavaag

Cand.med. Astrid Helene Liavaag ved Fakultetsdivisjon Det norske radiumhospital vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Epithelial ovarian cancer survivors. Somatic and mental health sexualtiy and quality of life studies

Bedømmelseskomité

Avdelingslege, ph.d. Pernille Jensen, Avdeling for gynekologi og obstetrikk, Herlev universitetssykehus, Danmark
Professor Mathias Onsrud, Kvinneklinikken, Oslo universitetssykehus HF, Ullevål
Førsteamanuensis Marie Ellstrøm Engh, Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus HF

Veileder:  Overlege Anne Dørum, Seksjon for gynekologisk kreft, Oslo universitetssykehus HF, Radiumhospitalet

Sammendrag

Fysisk og mental helse, seksualitet og livskvalitet etter behandling for epitelial eggstokkreft: ”Det handler om å leve, ikke bare overleve”

Eggstokkreft er den underlivssykdommen som rammer kvinner i den vestlige verden hardest og mest snikende. Det er omtrent 450 kvinner som får sykdommen hvert år i Norge og 330 kvinner dør av sykdommen årlig. Den oppdages sent og kvinnene har ofte gått med plager lenge før den oppdages. Behandlingen er da omfattende med operasjon og cellegift. I de senere år har endret behandlingsopplegg gitt bedring av overlevelsen men få studier har kartlagt langtidsplager etter behandlingen. Hensikten med vår studie var derfor å sette søkelyset på å bedre oppfølging og etterbehandling av kvinnene som sliter med langvarige plager.

189 kvinner behandlet for eggstokkreft ved Det Norske Radiumhospital besvarte spørsmål om helsen sin og tok blodprøver. Studien var et samarbeidsprosjekt mellom Sørlandets sykehus, Arendal og Det Norske Radiumhospital og støttet av Kreftforeningen, Helse og rehabilitering, Helse – Sør og Sørlandets sykehus HF.

Hovedresultatene i doktorgraden til gynekolog og forsker Astrid Helene Liavaag er at kvinner lang tid etter behandling for eggstokkreft har dårligere fysisk og psykisk helse, dårligere livskvalitet og mer fatigue (kronisk utmattelse) enn kontroller. De har flere seksuelle plager, høyere risiko for metabolsk syndrom og vurder sin selv rapporterte helse som dårlig spesielt i forhold til fysiske plager.

Resultatene viser at helsepersonell som kontrollerer kvinner behandlet for eggstokkreft må bli enda flinkere til å spørre kvinner de riktige spørsmål for å få fram de betydelige plagene også etter lang tid og prøve å behandle dem. Dette innbærer også en utredning av risiko for andre sykdommer og plager på grunn av bl.a. bortfall av kjønnshormoner etter fjerning av eggstokkene. Alle trenger en god plan for å bedre helsen sin.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Marianne Baksjøberg.

Publisert 23. okt. 2009 15:24 - Sist endret 23. okt. 2009 15:36