Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor dr.med. Johan Herlitz, Sahlgrenska Universitetssjukhuset, Göteborg, Sverige
2. opponent: Professor dr.med. Ulf Kongsgaard, Fakultetsdivisjon Det norske radiumhospital, Universitetet i Oslo
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor dr.med. Ingrid Os, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor emeritus John Kjekshus, Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
Veileder: Hovedveileder: Professor dr.med. Petter Andreas Steen, Avdeling for Akutt/anestesi, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus. Biveileder: Dr.med. Lars Wik, Institutt for eksperimentell medisinsk forskning og Nasjonalt kompetansesenter for Akuttmedisin, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Biveileder: Post.doc. Jo Kramer-Johansen, Institutt for eksperimentell medisinsk forskning, Oslo universitetssykehus, Ullevål
Sammendrag
TITTEL: Utfordringer ved hjertestans utenfor sykehus
Det er psykiske og emosjonelle faktorer som i stor grad reduserer kvaliteten av hjertelungeredning (HLR), ikke bare at det er for tungt og at ambulansepersonell blir slitne. Det konkluderer lege og forsker Silje Ødegaard med i sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo. Hvis ambulansepersonell istedenfor å fortsette med HLR på stedet bestemmer seg for å transportere pasienter til sykehus under pågående HLR, kan det i tillegg raskt forringe kvaliteten av arbeidet. Ødegaard har også vist at mens legfolk har store problemer med å puste for pasienten, greier ambulansepersonell dette godt og i henhold til de internasjonale retningslinjene.
Hjertestans rammer ca 3000 nordmenn årlig og har en overlevelse på ca 10-20%. God HLR flerdobler sjansen for overlevelse. Forskningsgruppen fra Oslo har tidligere vist at kvaliteten på HLR utført av profesjonelle på pasienter ikke holder mål i forhold til internasjonale retningslinjer. Selv med kontinuerlig, direkte tilbakemelding ved reelle hjertestans var kvaliteten under anbefalt nivå. På dukker utfører ambulansepersonell HLR i henhold til retningslinjene, men når dukken byttes ut med en pasient faller kvaliteten.
Gjennom en spørreundersøkelse fikk man større innsikt i hva som spiller inn i ambulansepersonells avgjørelser og prioriteringer, og det viser seg blant annet at mange synes det er vanskelig å stole på annet enn egen erfaring når de står i en hjertestans, og de blir redde når ribbein eller brystbein brekker.
Resultatene gir ny, viktig kunnskap om utfordringene i å formidle kunnskap og iverksette endringer. Ny kunnskap har lite for seg hvis de som omsetter kunnskapen til praksis allikevel har større tro på tidligere lærdom og erfaring. Vi trenger i større grad en felles forståelse og innsikt i kunnskapsgrunnlaget og anvendelsen av dette, før vi kan forvente en signifikant økt overlevelse for tilstander som hjertestans, hvor man er avhengig av en velfungerende kjede av personer og tiltak.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Ivar Alver .