Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Sten Rubertsson, Institutionen för kirurgiska vetenskaper, anestesiologi och intensivvård, Akademiska sjukhuset, Uppsala, Sverige
2. opponent: Professor Anne Berit Guttormsen, Institutt for kirurgiske fag, Haukeland universitetssykehus, Bergen, Norge
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Tor Inge Tønnessen, Anestesi-og intensivklinikken, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Knut Kvernebo, Kirurgisk klinikk, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Kjetil Sunde, Intensivavdelingen, Oslo universitetssykehus, Ullevål
Sammendrag
Hjertelungeredning – betydning av kvalitet, blodfortynnende behandling og kunstig åndedrett med munn-til-munn metoden
Adrenalinets evne til å øke blodforsyningen til hjerte og hjerne etter hjertestans avhenger av kvaliteten på hjertelungeredningen. Det konkluderer anestesilege og forsker Morten Pytte med i sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo. I samme dyreeksperimentelle modell er det ingen effekt av blodfortynnende behandling med tanke på blodstrøm til hjerte og hjerne under pågående hjertelungeredning. Det ligger et betydelig potensial for forbedring av kvaliteten på behandlingen når ambulansepersonell betjener «hjertestarteren» i manuell modus sammenliknet med halvautomatisk modus. Pytte og medarbeidere viser også at kunstig åndedrett ved hjelp av munn-til-munn metoden gir høyere karbondioksid innhold og lavere oksygen innhold i blodet til pasienter enn normalt under pågående gjenopplivingsforsøk.
Plutselig og uventet hjertestans rammer individer i alle aldre av begge kjønn og er en ledende årsak til dødsfall blant voksne i den vestlige verden. Dersom riktig behandling startes i løpet av de første minuttene kan hjertestans være forenlig med fortsatt liv. Retningslinjene for behandling av pasienter med hjertestans er i stor grad basert på dyreeksperimentelle funn.
Forskningsgruppen i Oslo har tidligere vist at kvaliteten på behandlingen av pasienter med hjertestans er dårligere enn forventet og avviker fra optimal behandling i dyreeksperimentelle studier. I sin avhandling studerer Pytte betydningen av kvaliteten på behandlingen for effekten av adrenalin gitt under gjenopplivingen i en dyremodell for hjertestans samt betydningen av blodfortynnende behandling. Videre studerer han virkningen av kunstig åndedrett utført med munn-til-munn metoden i en gruppe pasienter under pågående hjertelungeredning etter hjertestans utenfor sykehus.
Resultatene gir kunnskap om betydningen av kvaliteten på behandlingen under hjertelungeredning og kan forklare hvorfor dyreeksperimentelle funn ofte ikke reproduseres i kliniske studier.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova.