Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Jesper Hjortdal, Øjenafdelingen, Århus sygehus, Danmark
2. opponent: Professor Gunnar Høvding, Øyeavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, Norge
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis G. Cecilie Alfsen, Patologisk-anatomisk avdeling, Fakultetsdivisjon Akershus universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Borghild Roald, Patologisk-anatomisk avdeling, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Bjørn Nicolaissen, Øyeavdelingen, Oslo universitetssykehus Ullevål
Sammendrag
Studies on the donor cornea
Øyelege og forsker Jon Klokk Slettedal har påvist reparasjonsmekanismer i hornhinner under lagring for transplantasjon. Dette har betydning ved at man ved riktig valg av lagringssystem kan bedre kvaliteten av det vev som frigis til transplantasjon.
Det er i dag ikke funnet en god kunstig erstatning for den humane hornhinnen til transplantasjon i behandlingen av hornhinnesykdommer. I dag er det mangel på donorhornhinner både i Norge og i de fleste andre land i verden. Det er derfor av interesse å finne ut mest mulig om faktorer som kan bedre kvaliteten på hornhinner under lagring og som kan øke antall hornhinner som kan benyttes til transplantasjon.
I sin doktorgradsavhandling ”Studies on the human donor cornea” har Jon Klokk Slettedal og hans medarbeidere undersøkt celle- og vevsforandringer før og etter 3 dagers oppbevaring i lagringsmedium som brukes i hornhinnebanker. Hovedfunnene er at celler i hornhinnen har større evne til å overleve post-mortem enn man har trodd, samt at både hornhinnens indre og ytre cellelag har større evne til reparasjon og celledeling enn tidligere antatt.
Konsekvenser av forskningsarbeidet er at tilgangen på donorhornhinner kan bedres ved å øke tidsgrensen for donasjon av vev post-mortem dersom et lagringssystem ved fysiologisk temperatur og en løsning som inneholder serum benyttes. Ved å studere reparasjonsmekanismene videre kan oppbevaringsløsningen som brukes i hornhinnebanker optimaliseres, og på den måten kan kvaliteten på donorhornhinnen som skal brukes til transplantasjon forbedres. Kunnskap om vevsskade og reparasjonsmekanismer i hornhinnen generelt kan også brukes til å forbedre eksisterende og til å utvikle nye behandlingsmetoder for øyesykdommer.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova.