Disputas: Signe Spetalen

Cand.med. Signe Spetalen ved Fakultetsdivisjon Rikshospitalet vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Rectal visceral sensitivity and autonomic function in female patients with irritable bowel syndrome (IBS)

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor Trygve Hausken, Medisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus, Bergen
2. opponent: Professor Tom Øresland, Kirurgisk avdeling, Fakultetsdivisjon Akershus universitetssykehus
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Ida Bukholm, Kirurgisk avdeling, Fakultetsdivisjon Akershus universitetssykehus

Leder av disputas:  Professor Jan Mæhlen, Patologisk anatomisk avdeling, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus

Veileder:  Professor Morten Jacobsen, Forskningsavdelingen, Sykehuset Østfold HF, Fredrikstad

Sammendrag

Irritabel tarm syndrom (IBS) – endetarmens følsomhet og funksjon av det autonome nervesystemet
Lege Signe Spetalen har arbeidet med å forstå årsaksmekanismer for irritabel tarm syndrom (IBS). IBS karakteriseres av kroniske, residiverende magesmerter og rammer 5 – 15 % av befolkningen. Behandlingen av pasienter med IBS er imidlertid vanskelig da de eksakte årsaksforholdene er ukjente. I dag antar man at tilstanden best kan forklares som en interaksjon mellom biologiske og psykososiale faktorer.

I sin avhandling Rectal visceral sensitivity and autonomic function in female patients with irritable bowel syndrome (IBS) har Signe Spetalen og hennes medarbeidere undersøkt noen aspekter av funksjonen i endetarm, hjerne og det autonome nervesystemet hos kvinner med IBS vesentlig uten psykiatrisk sykdom og friske kontroller. De fant at ved testing av endetarmens følsomhet med mekaniske stimuli (ballongoppblåsing), var trykket i ballongen normalt hos IBS pasientene. Ballongvolumet var imidlertid redusert når pasientene opplevde ubehag, og dette kan forklares ved økt tonus i tarmveggen. IBS pasientene hadde endret funksjon i det autonome nervesystemet sammenliknet med kontrollene. En subgruppe av IBS pasientene hadde fobisk angst. Det var holdepunkt for at den samtidige fobiske angstlidelsen påvirket hjernens bearbeiding av informasjon fra tarmen. Kartleggingen av årsaksmekanismer ved IBS kan på sikt føre til bedre muligheter for terapi ved denne tilstanden.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.

Publisert 13. aug. 2009 15:11 - Sist endret 13. aug. 2009 15:17