Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Lars-Olof Wahlund, Seksjon for klinisk geriatri, Karolinska Institutet, Karolinska universitetssjukhuset, Stockholm
2. opponent: Førsteamanuensis Ellisiv B. Mathiesen, Institutt for klinisk medisin, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Knut Engedal, Geriatrisk avdeling, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Førsteamanuensis Hanne F. Harbo, Nevrologisk avdeling, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Tormod Fladby, Nevroklinikken, Akershus universitetssykehus
Sammendrag
Cerebral white matter changes: differentiating vascular and degenerative cognitive impairment
I avhandlingen “Cerebral white matter changes: differentiating vascular and degenerative cognitive impairment” har Vidar Stenset og medarbeidere vist hvordan forandringer i hjernens hvite substans påvirker kognitiv funksjon, og hvordan de kan øke risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom. Funnene understreker viktigheten av å behandle vaskulære risikofaktorer (f.eks høyt blodtrykk) for å hindre utvikling og forverring av hvit substans forandringer. Videre viser avhandlingen nødvendigheten av å bruke moderne bildediagnostikk kombinert med spinalvæskeanalyser for å kunne oppdage og kartlegge sykdomsprosesser så tidlig som mulig.
Forandringer i hvit substans observeres hyppig hos eldre og skyldes trolig småkarsykdom. Betydningen av hvit substans forandringer har vært omdiskutert, men mye tyder nå på at disse forandringene øker risikoen for utvikling av kognitiv svikt og demens.
Rundt tyve prosent av personer over 85 år rammes av Alzheimers sykdom. Grunnet en aldrende befolkning vil antallet pasienter med demens øke i årene som kommer.
Med mer kunnskap om sammenhengen mellom vaskulære og degenerative forandringer i hjernen, vil man bedre kunne forstå hva som utløser sykdomsprosesser som kjennetegner Alzheimers sykdom. Nå som sykdomsmodifiserende medisiner er i utvikling er det viktig å kartlegge disse endringene tidlig i sykdomsforløpet, slik at man på et tidlig stadium kan starte med målrettet behandling.
Stenset og medarbeidere har kombinert konvensjonelle og moderne MR metoder med spinalvæskeanalyser for å undersøke pasienter med hukommelsesproblemer. Ved å kombinere disse metodene har de vist at hvit substans forandringer øker risikoen for beta-amyloid forandringer som er typiske for Alzheimers sykdom, og at denne risikoen er spesielt høy hos pasienter med APOE-epsilon4 genotype (genetisk risikofaktor for Alzheimers sykdom).
Ved bruk av diffusjon tensor MR har de vist endringer i hukommelsesnettverket til pasienter med kognitiv svikt, og at skade av nervebaner kan spille en rolle tidlig i sykdomsprosessen.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova.