Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Berit Heitmann, PhD, Institute of Preventive Medicine, Center for Health and Society, København
2. opponent: MD Jøran Hjelmsæth, PhD, Senter for sykelig overvekt, Sykehuset i Vestfold HF
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Kirsten Bjørklund Holven, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor dr.med. Lene Frost Andersen, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Veileder: Overlege dr.med. Serena Tonstad, Avdeling for preventiv kardiologi, Oslo Universitetssykehus, Ullevål
Sammendrag
TITTEL: Behandling av pasienter med fedme og høy risko for hjerte- og karsykdom
Forekomsten av fedme (kroppsmasseindeks ≥ 30 kg/m2) er økende i Norge og ellers i verden. Det er viktig å finne effektive tiltak for behandling. En moderat vektreduksjon oppnådd ved endring av matvaner og økt fysisk aktivitet kan redusere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og type 2 diabetes. Varig endring av matvaner er vanskelig, derfor har fedmereduserende medikamenter vært foreslått som et hjelpemiddel. Man har trodd at et medikament (orlistat) som hemmer opptaket av fett fra tarmen kan ha en oppdragene effekt på spisevaner fordi et for høyt fettinntak kan gi diaré. I sin avhandling Dietary intake, physical activity and eating behaviour in obese patients with high cardiovascular risk - assessments and implications for treatment fant ikke Mette Svendsen og hennes medarbeidere støtte for dette. I en sammenligning av orlistat mot placebo blant pasienter med fedme fant de ingen forskjell i spiseadferd og fettinntak mellom gruppene. Dette betyr at pasienter som har fått ernæringsveiledning neppe endrer spisevaner fordi de bruker et slikt medikament.
Effekten av et økt inntak av grønnsaker og frukt ble undersøkt. En daglig økning av grønnsaker og frukt med 500 g resulterte i vektreduksjon, lavere blodtrykk og mer antioksidanter i blodet blant pasienter med fedme og høy risko for hjerte- og karsykdom. Dette viser at gjennomføring av enkle kostråd gir helsegevinst.
I veiledning for vektreduksjon er underrapportering av matinntak et stort problem. Sammenlignet med målt energiforbruk, ble 600 kcal og 1000 kcal underrapportert ved henholdvis kostintervju og matdagbok. For en stor andel av pasienter med fedme, kan derfor ikke selvrapportert matinntak være utganspunkt for kostbehandling.
En måling av fysisk aktivitet før råd om vektreduksjon ble gitt, viste at pasienter med fedme trente med moderat intensitet i gjennomsnitt 26 minutter per dag. Dette er nær gjeldende anbefalinger, men mer fysisk aktivitet enn dette er nødvendig for å oppnå vektreduksjon.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Ivar Alver .