Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor emer. MD PhD Tapani Hovi, National Institute for Health and Welfare (THL), Helsinki, Finland
2. opponent: Professor MD PhD Heikki Hyöty, Dept. of Virology, University of Tampere, Medical School. Tampere, Finland
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor dr.med. Vessela N. Kristensen, Fakultetsdivisjon Akershus universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor dr.med. Halvor Rollag, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet, Universitetet i Oslo
Veileder: Hovedveileder: Seniorforsker dr.med. Kjersti Skjold Rønningen, Nasjonalt folkehelseinstitutt, EPAM. Oslo. Biveileder: Forskningssjef dr.scient. og dr.philos. Bjørn Grinde, Nasjonalt folkehelseinstitutt, SMVI.
Sammendrag
TITTEL: ”Subkliniske enterovirus infeksjoner hos norske barn: Forekomst, molekylær karakteristikk og risikofaktorer for infeksjon”
Doktorgradsstipendiat (cand.agric.) Elisabet Witsø har funnet at det er vanlig at små barn har enterovirus infeksjoner i tarmene. Hun har analysert avføringsprøver som er samlet inn hver måned fra barna er 3 måneder til de er 3 år gamle. Det viste seg at 11.3 % av disse prøvene inneholdt enterovirus, og at risikoen for å få minst en slik infeksjon var 90 % innen 2 års alderen. Spørreskjemaopplysninger fra foreldrene viste også at infeksjoner ikke vanligvis var forbundet med det man antar er vanlige symptomer på slike infeksjoner (oppkast, diaré, feber eller forkjølelse).
Enterovirus kan også gi alvorlige sykdommer. Det er derfor viktig å studere hyppigheten av disse infeksjonene hos friske eller normale babyer og småbarn. Avhandlingen gir grunn til å være varsom med å se på enterovirus som årsak til sykdom bare på grunnlag av funn av denne virusgruppen i avføringen. Dataene som kommer frem viser også tydelig at en bestemt gruppe av disse virusene (gruppe A) har vært sterkt underrapportert tidligere. Basert på infeksjonsraten til et bestemt enterovirus (enterovirus 71) som ble funnet, ble det estimert at dette viruset må ha sirkulert med høy frekvens blant norske barn i perioden 2002-2003, men uten at det var rapportert en økning av sykdom relatert til dette viruset. Det samme viruset har forårsaket alvorlige epidemier i Asia i den senere tiden. Ved genom sammenligninger med mer virulente stammer fra andre deler av verden, ble det funnet noen forskjeller, men ingen kunne sikkert relateres til sykdom. Fravær av sykdom reflekterer forskjeller i virusets egenskaper eller vertsrelaterte faktorer.
Witsø og medarbeidere har også sett på hva som påvirker hvor mye enterovirus infeksjoner et barn har. Det viste seg at jo hyppigere et barn blir ammet, jo bedre er barnet beskyttet. Effekten av amming var sterkest ved 3 måneders alder, og ble deretter gradvis mindre fram til 12 måneders alder. Risikoen for infeksjoner økte betraktelig hvis barnet hadde søsken, og særlig dersom søsken gikk i barnehage.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Ivar Alver.