Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Robert Rees, John van Geest Cancer
2. opponent: Professor Leif G. Håkansson, Canimguide Therapeutics AB, Höllviken, Sverige
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Egil Johnson, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Per Skaane, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Gustav Gaudernack, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Eggstokkreft: Immunologisk analyse og korrelasjoner til kliniske data
I eggstokkreft har man påvist såkalte kreftstamceller som vil overleve tilgjengelig behandling i dag. Man tenker seg at kreftstamcellene fører til ny svulstvekst etter avsluttet behandling. I avhandlingen ”Ovarian Cancer; Results of an Immunoproteomic analysis and correlation to clinical data and immunohistology” beskriver M.Sc Ali Areffard etablering av en cellelinje med stamcelle karakter fra en pasient med eggstokkreft og studier på disse kreftcellene.
Unike proteiner (antistoffer) som produseres av spesielle immunceller i blodet hos kreftpasienter vil gjenkjenne kreftsvulster mens en frisk person ikke har disse antistoffene. Vi har benyttet en ny metode, som går ut på å bruke antistoffer fra samme pasient som eggstokkreftcellene ble etablert fra, til å identifisere nye proteiner (antigener) som er produsert av disse kreftcellene. Slike antigener kan ha et diagnostisk, prognostisk og/eller terapeutisk potensial. Vi identifiserte en rekke nye antigener som er tidligere beskrevet å være involvert i kreftutvikling og/eller bidra til resistens mot cellegiftbehandling.
Ett av de identifiserte antigenene, Stomatin-like protein 2, antas å ha prognostiske egenskaper i andre kreftformer, men den kliniske rollen i eggstokkreft er ukjent. Vi studerte dette antigenet i en rekke svulstprøver fra eggstokkreft pasienter og observerte en økning i produksjonen av dette proteinet hos pasienter som har fått cellegiftbehandling sammenlignet med pasienter som ikke hadde blitt behandlet på tidspunktet prøvene ble tatt. Det kan derfor antas at kreftcellene øker produksjonen av dette proteinet som en konsekvens av cellegiftbehandling.
Resultatene beskrevet i denne avhandlingen bidrar til nye studier som kan føre til tidlig diagnose og ny behandlingsstrategi. Eggstokkreftcellene beskrevet i denne studien er svært unike og kan representere mange relevante mål for en eggstokkreftvaksine. For øyeblikket planlegges det å benytte disse kreftcellene i en kreftvaksine mot eggstokkreft.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud.