Bedømmelseskomité
Professor Olav Linaker, St. Olavs hospital, Trondheim
Førsteamanuensis Jim Aage Nøttestad, Universitetssykehuset i Trondheim
Professor Berit Grøholt, Seksjon for barne- og ungdomspsykiatri, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Førsteamanuensis Steinar Lorentzen, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Harald Martinsen, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Mennesker med utviklingshemning og alvorlig psykisk lidelse har tidligere i svært liten grad blitt utredet og fått behandling for sine plager. Pasientene har ikke fått adekvat hjelp verken i psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, eller i spesialisthelestjeneste for personer med utviklingshemning, habiliteringstjenestene. Pasienter med mer alvorlig utviklingshemning har vansker med å fortelle om hvordan de har det når de er psykotiske. Det er derfor nødvendig å observere oppførsel (væremåte) både for å kunne stille en diagnose, og for å kunne gi behandling.
Hovedhensikten med denne avhandlingen er å utforske kjennetegn på psykotisk væremåte hos mennesker med utviklingshemning og schizofreni. Ved å bruke definerte kjennetegn på psykose, vil det både kunne lette det kompliserte utredningsarbeidet hos denne gruppen pasienter, og også brukes i opplæring av miljøterapeuter som samhandler med pasientene daglig. Psykotiske væremåte hos mennesker med utviklingshemning er lite studert, dette gjelder spesielt ved tilleggstilstanden autisme. Studiene i denne avhandlingen tar utgangspunkt i definerte kjennetegn som brukes overfor vanlige mennesker uten utviklingshemning. Studiene viser at disse kjennetegnene også kan brukes overfor mennesker med utviklingshemning, autisme og schizofreni, men på en måte som er tilpasset pasientens evnenivå. Spesielt alvorlig forstyrret væremåte (disorganisert atferd) ble studert og funnet å være et brukbart kjennetegn på psykose hos utviklingshemmede, når disorganisert atferd ble observert samtidig med andre symptomer på schizofreni, som tegn på sansebedrag (hallusinasjoner), forstyrret språk, og sterkt funksjonsfall.
Alvorlig forstyrret oppførsel ble brukt som mål på om effektiv pleierkommunikasjon virker etter hensiktene. Studiene viser at fire utvalgte kategorier personalsamhandling: meningsfull respons, felles fokus, oppgaveavlastning og emosjonell støtte, virket samlende på pasientens forstyrrede oppførsel. Studiene i denne avhandlingen ble gjort i et spesielt utvalg av pasienter og personale, og vil ikke ha gyldighet utover den gruppen som er studert, bortsett fra som utgangspunkt for videre studier.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Marianne Baksjøberg.