Disputas: May-Bente Bengtson

Cand.med. May-Bente Bengtson ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Chronic Intestinal Diseases – IBD and IBS are Family Affairs

Bedømmelseskomité

1. opponent: Overlege Jonas Halfvarsson, Avdeling for Indremedisin, Universitetssjukhuset Örebro, Sverige
2. opponent: Førsteamanuensis Kirsten Ohm Kyvik, Institutt for regional helsetjenesteforskning, Odense, Danmark
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Tom Øresland, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Norge

Leder av disputas:  Professor Britt Nakstad, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Veileder:  Professor Morten H. Vatn, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Lege og forsker May-Bente Bengtson har sett på betydningen av arv og miljø for utvikling av to forskjellige kroniske tarmlidelser, irritabel tarm syndrom (IBS) og inflammatorisk tarm sykdom (IBD) i tvilling - og familiestudier. Begge tilstandene er kroniske og gir plager i form av magesmerter og endret avføringsmønster. IBS er en ufarlig lidelse, og de vanlige undersøkelsene av tarmen er normale. Mekanismene bak symptomene hos IBS pasientene antas å være økt følsomhet i tarmen og manglende synkronisering av tarmbevegelser. Til forskjell fra IBS har pasienter med IBD ofte blodig diare og vekttap pga betennelse i tarmen som påvises ved endoskopi. Årsaken til IBD antas å være et samspill mellom bakteriefloraen i tarmen og et dysfunksjonelt immunsystem hos genetisk disponerte individer.
Avhandlingen viser at risikoen for å utvikle IBD øker betydelig hvis du har et søsken eller en tvilling med samme tarmsykdom. Risikoen var størst hos tvillinger, og spesielt hos eneggede tvillinger. Arv var viktig for utvikling av IBS hos kvinner.
For første gang blir det påvist en sammenheng mellom lav fødselsvekt, < 2500 g, og utvikling av irritabel tarm. Barn med veldig lav fødselsvekt, < 1500 g, utviklet symptomene tidlig i livet. Lav fødselsvekt synes å kunne påvirke motorikken i tarmen muligens via forsinkelse i utvikling av tarm og nervesystem i fosterlivet, og dermed øke risikoen for å utvikle IBS.
Fødselsmetode, men ikke lav fødselsvekt, hadde betydning for utvikling av IBD. Det å bli forløst med keisersnitt synes å ha en beskyttende effekt mot utvikling av IBD. Fødselsmetoden påvirker utviklingen av tarmfloraen hos nyfødte og kan i denne sammenheng være av betydning.
Avhandlingen viser at det er liten risiko forbundet med svangerskap og fødsel hos IBD pasienter, men barn av mødre eller fedre med IBD, hadde en økt risiko for prematuritet (født før 37 uker).
IBS og IBD har en del fellestrekk og eksisterer ofte samtidig hos en og samme pasient.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud.

Publisert 13. aug. 2010 15:56 - Sist endret 13. aug. 2010 16:09