Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Leif Mosekilde, Århus University Hospital, Århus
2. opponent: Ass. Professor Judit Kapocsi, 1st. Dept. of Internal Medicine, Semmelweis University, Budapest, Ungarn
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Bjarne Magnus Iversen, Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen
Leder av disputas: Professor Jarl Jakobsen, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Institutt for klinisk medisin, UiO
Veileder: Professor Anders Hartmann, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, UiO
Sammendrag
Bone mineral density and associated changes after kidney transplantation
Transplantasjon av solide organer er beste behandling for pasienter med langt fremskredet organsvikt. Hovedmålet med transplantasjon har vært å øke overlevelsen for pasientene og det transplanterte organ. De senere år har man også økt fokus på andre langtidskomplikasjoner som for eksemeple beinsykdom og endringer i kroppssammensetning. Hensikten med vår studier var å karakterisere disse forholdene nærmere. Vi målte beintetthet (BMD) og påviste risikofaktorene for lav beintetthet hos pasienter med terminal kronisk nyresvikt. Videre studerte vi de tidlige forandringer i kroppssammensetning og beinmasse og påviste risikofaktorer for disse og målte biokjemiske markører for beinomsetning. I en egen studie undersøkte vi BMD hos ulike pasienter med terminal organsvikt, både lunge-, lever-, nyre- og hjertepasienter på venteliste for organtransplantasjon. BMD og kroppssammensetning ble gjort med ”state of the art” dual-energy x-ray absorptionometry på Rikshospitalet som er transplantasjonssenteret i Norge. Vi påviste en markert økning i fettinnhold og et fall i fettfri kroppsmasse men uendret totalvekt etter nyretransplantasjon. Vi påviste også lav BMD hos nyrepasientene og et ytterligere fall i BMD bare 10-12 uker etter transplantasjon. Vi fant at serum osteocalcin og telopeptid samt parathyroideahormon predikerte forandringer i BMD og kan derfor være av klinisk betydning for vurdering av beinstatus hos nyretransplanterte pasienter. Osteoporose var hyppig forekommende hos alle grupper pasienter med organsvikt. Pasienter med lungesvikt hadde lavest BMD fulgt av leverpasienter, dernest nyrepasienter og til slutt hjertepasientene, men alle var lavere enn forventet. Dette viser at det er viktig å forebygge og eventuelt behandle tap av BMD hos pasienter med kronisk organsvikt både før og etter transplantasjon.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.