Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Anders Sundin, Department of Molecular Medicine and Surgery, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
2. opponent: Overlege Kari Schrøder Hansen, Universitetssykehuset Nord-Norge HF - Longyearbyen sykehus, Norge
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Førsteamanuensis Gunnar Sandbæk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Per Hjalmar Nakstad, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Nils-Einar Kløw, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Røntgenologisk diagnostikk før og etter ikke-operativ tetning av skadde blodårer hos pasienter med alvorlige buk- og bekkenskader
Ved Oslo universitetssykehus, Ullevål blir skadepasienter med pågående eller truende indre blødning behandlet med ikke-operativ tetning av skadde blodårer. Blodåren tettes ved tilgang gjennom blodkar og bruk av små katetre (embolisering). I sin doktorgradsavhandling ”Imaging strategies before and after transcatheter arterial embolization in patients with major abdominal and pelvic trauma” fant lege og forsker Johann Baptist Dormagen en ny metode for å finne hvilken blodåre som var opphav til blødningen i bekkenet. Videre sammenlignet han ultralyd og CT mht. diagnostisk treffsikkerhet ved kontroll etter embolisert miltskade og fant ingen sikker forskjell. I motsetning til CT blir pasienten ved anvendelse av ultralyd ikke eksponert for røntgenstråler. Fra 1995 til 2007 fikk 95 skadepasienter undersøkelse med ett enkelt røntgenbilde av bekkenet hvorav 56 fikk CT-undersøkelse av bekkenet i tillegg. Dormagen fant at bruddflateavstand av en viss størrelse i et bestemt område av bekkenet indikerte karskade i det samme respektive segmentet. Påvisning av blod- og røntgenkontrastansamling ved CT-undersøkelse økte sannsynligheten ytterligere for karskade. Kunnskap om betydningen av brudd- og blødningsmønstre vil føre til raskere embolisering og dermed også mindre blodtap for pasienten. 22 pasienter med embolisert miltskade fikk kontrollundersøkelse med CT og kontrastforsterket ultralyd, en metode hvor det sprøytes små, gassfylte partikler inn i blodåren. Ultralydmetoden greide å skille mellom frisk og skadet milt like godt som CT. Forskeren konkluderer med at kontrastforsterket ultralyd i fremtiden sannsynligvis vil kunne erstatte CT ved kontroll av bløtdelsskader i buken. Hos 17 av de 22 pasientene ble det i tillegg påvist normalisert blodforsyning til milten 10 måneder etter. Dette er en forutsetning for god miltfunksjonen etter embolisering.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova.